 |
|
|
 |
|
|
|
 |
 Torpedialekta slik som je sir dæ
Æller fysst no som je syns jør gått i øyrom mine: www.youtube.com/watch?v=spgipn3Q6z4
Hær kjæmm dæ ænda mer øyrsmorning: www.youtube.com/watch?v=AJMVj04lfyo Men hær blir dæ ein æn dæns: www.youtube.com/watch?v=Zm2eBonU9do
Det er visst ein hånn smågutten som er mer frampå hæll dæ je var nå je var i dei ællra: http://www.youtube.com/watch?v=BIDWZidxkeU
Tenkj om ein kunne ha hatt ein slik ein!! www.youtube.com/watch?v=HNXl2kPyKss
Hvis du savner noen ord og uttrykk ifrå Tårpen,(Torpa)
kænn du seinne inn forslaget ditt til:
kjenshaugmyra@gmail.com
Hæll: generalsekretaren@kjenshaugmyra.net
Hæll bruk gjesteboka her, hæll jør hå trøyln du vill.
Nå har dæ bynt å kommå innseinte bidrag. Dom kjæm tæ å bli vist fram æller nesst på dæssi si-i-in hær. Sjøl om je ær ta dom eilste i bygden, (da je vox opp måtte je gå tre korter på skir i månjøsi før å sjå internett, å da var dæ i svart kvitt.) så kæn je vara usikker på non tålkninger ta somme oL. Sku non kjinne non som ær ænda eiller, kæn dom spørjas.
Takk før bidrag.
Bære hox på at:
Tøffeste Torpingom Talar Torping !
HJÆLP
Hjelp! Kan noen oversette denne setningen til riksmål, da jeg ikke aner hvordan man bøyer verbet Å Sprette. Hvoran skal man oversette ordrett følgende setning: Båln har sprøtti over sielinja. F eks. Ballen har ??????? over sidelinjen. Itte lett før den som bære har 3 1/2 år på skuLa. Sett inn forslag på kommentarfeltet. Ær my bære å taLa torping.
Dætti lik je, ama: www.youtube.com/watch?v=SBB0J0ctoGg (men je syns `n kunne gått ølit saktre)
Åsså lyt ælle hoxe på at niånitti komma ølit prosent tadæssi oLom ær skrivi slik som je sir dom, å dæ ær ratt itte slik som ændre sir dom, ama. Hellesna så lyt vi ælle hoxe på at Torpemålet ær hali som ændre dialekter i Oppland, å austlænni u. Å ræssom dæ ær, så kæn vi høre kjense oL trøylnivel unna hemmati våres. men slik æræ bære. Vi (gamle) Torpingom bruker dativ så klart.
Dom som itte tør å tala dialekt, ær non væmmlige reiddharar!! Uansett så kjæm dom som talar dialekt mist like langt som reddharaom. Tenk på f eks Therese Johaug, Sigbjørn Johnsen og Petter Northug. Disse hadde sikkert ikke kommet så langt som de har, hvis de skulle ha brukt energi på " Å snakke riksmål"
22desember 2011: Gratulerer med Dialektprisen,Therese Johaug!
Sku du tulle dæg utur bygden, lyt du hoxe på å pressisere att du er ifrå Tårpen, hvis dæ bLir prat på hån ær i frå. Itte lyg om atte du er ifrå lillehammer hæll dokka hæll ændre fæle plasser!
Tjukk l er forsøkt skrevet ved å skrive stor L (eks daL)
Overhørte en Torping her om dagen som sa DEKK ( ikke ment som bilhjul) i stedet for dikk. Slik skulle vara straffbart og vedkommende skulle jagas utur bygden!!
Nå er arbe mæ å sortere oLom åver, å dæ ær æller-så ølit gått. Da Pølse Hansen itte kunne, så har je løta drivi mæ di sjøL, å dæ var my arbe, nån måtte sitta mæ bLyænt å pussegummi!
Så nå ær dæ langt i ændre tusne (om itte mer)mæ ord og uttrykk,som er kjekke å kunja før den som vil sjønne hå Torpingom sier. Men bære send inn ord hvis du savner non.
Vest-Torpa februar 2011
ps, synes det er lite skrøyt å få, men gubben så my grining det var når ordene sto i tilfeldig orden.
PS. Dæ bLir heile tia lagt ut nye oL å uttrykk så fort som je greier å kåmma på no som itte står i frå før. Hæll hon ta dikk varsler om no som itte står.
Bildet viser ei ekte Meinkje fra Torpa, tatt til fange i juli 2011. Desverre ble venstre framfot skadet i basketaket som oppsto i kampens hete, men er bare forstuet ser det heldigvis ut som.
Bildet viser ei ekte Meinkje fra Torpa, tatt til fange i juli 2011. Desverre ble venstre framfot skadet i basketaket som oppsto i kampens hete, men er bare forstuet ser det heldigvis ut som.
Nødvendig ordforråd Det er viktig at utenbygdsboende brukere av Kjenshaugmyra er i stand til å kommunisere med de innfødte Torpinger. Derfor tar vi for oss noen ord på Torpedialekt. Først ser vi noen tilfeldige eksempler før ordene kommer i rekkefølge. Husk at tjukk L skriver jeg med stor bokstav eks oLa. Ordene må leses på egen risiko, da noen kanskje kan finne noen av Torpeordene og uttrykkene støtende! Migertrøyng - Stort behov for urinering TrevLe (over) - Kjenne etter med hendene På kus-håri - På hengende håret /gikk med minst mulig klaring Tysst - Tørst Ræv-skoro - Rumpesprekk(rørlegger sprekk) Hænn-jagar - Vanlig metode når en mann har sex med seg selv Sætt-vørkje - Ingredienser til sats (40l vann, 10kg sukker 1kg gjær) Trygde-talik - Parabolantenne Papp-a - Puppen Fessfull - Fenomen som oppstår når magen er fylt opp med tarmgass Skreill-rus - Hurtig inntak av alkohol, for rask beruselse Hu - Hud ++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Her er eksempler på noen få ord som dom sier(evt sa) my mer i Nord og Aust Torpen, hæll vi Vesttorpingom gjør: Ani - Annen på Vest-Torpen: -Ænna Grån - Gran " -Gran HauLt - Glatt " -Hålt Kveiln - Kvelden " -Kvæln Kvæx - Veps " -Kvæps /Kvæfs Ressbær - Rips " -Rips ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ A (f,eks a-ve) - Da (f.eks da vel) Abraksli - Tungvint Ajere - Herje,Utagere Ajere byting - Oppføre seg helt som en idiot, utagerende oppførsel Ajerig - Å være svært urolig (ein) Ak - Å ake en gang, som regel på hopp Aka hålskor - Skli på glatte sko Aka learenne - Stå på ski (orgelpipe) Aka slettrenne - Stå på ski (nedoverbakke) Akkedere - Diskutere Akksjon - Auksjon A-kort - Akkord AL - Ard (Redskap til å hyppe i potetene med) ALe (i potetom) - Hyppe (potetene) AL-nakka - Almanakken A-ma - Typisk Torpeuttrykk. Vanlig å bruke sist i en setning. kan oversettes med : Da så! eks: Je ær tårping je, ama. Andsam - Masete Arbe ta sæg graen - Arbeide så hardt at man (heldigvis!!)midlertidig mister sexlysten Arbeskar - Hederstittel på på en som er flink til å arbeide Arbes-sam - Tok lang tid, var mye jobb å gjøre ferdig Arbet - (har)Arbeidet Arbet mark - Oppdyrket mark, jorde ,åker (på)Arbi - (på) Arbeidet Arma - Armen Armom - Armene As-spekt - Negativt ladet uttrykk, et fælt syn,en merkelig framtoning Attersteg - Å ta et skritt bakover, for å holde balansen Atti - Så vidt være borti noe eller noen Attin-æn - Så vidt være borti hverandre Atti-sjenkt - Påtår Attpå-skjyllug - Skylder penger pga for liten innbetaling, f.eks restskatt At-tæll - Fortsette,starte opp igjen Audden - Knivodden Audd-en - Odden Augi - Øyet Aug-kvarm - "kanten" på øyelokket Auglag (Å ha eitt aug-lag mæ dom) - Se til med, se bat allt er i orden AvbLesin - Avblåst Av-brøtin - Brukket Ave - Brukne ( feks, da fækk je to ave skir) A-ve - Da vel. ( feks. bi me, a-ve - Bli med, da vel) AveL - Esse AveL-le - Håndledd AveLsam - Vanskelig Av-gaLe - Avgårde AvLin - Vanskelig Av-om-tæ - Av og til Av-reisle - Rot / forsøpling AvskoLor - Avskjær AxaL - Aksling ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ BadekuLpen - Gml utendørs svømmearena plassert i floden Lundeelva Bakels - Småkaker Bak-kjipper - Ballgutt plassert bak mål (vara) Bak-ræve - Ha stor bakutstikkende rompe. Afrikanske damer har lett for å ha denne utgaven av sitteutstyr Bakst-fjøL - Diger treplate til å kjevle ut flatbrød, lefse og lignende på Bakst-ve - Spesielt finkløyvd ved, beregnet til å brukes for å fyre opp den vedfyrte takka som ble brukt ved flatbrød og lefsebaking BaLa-in - Snakkesalig Bara (ne) - Dekke over med granbar Bars-att - Tilbake Basa (i snøa) - Leke seg i snøen Batt - Strikket Batt - Bandt Baull-kopp - Liten bolle Bauv - Bød Bauv (itte ått) - Prøvde overhodet ikke Bea - Innby, innbydelse,be Bear bæll - Fest kun for innbudte Be-eln - Den som lager lyden i ei bjelle (gjøra ei)Beinke - (gjøre en ) Tjeneste Beinke (f eks spiker) - Rette ut ( f eks spiker) BeinrangeL - Et skjelett Bein reik - Midtskill Beint - Rett (itte) Beinste - Ikke så lett (gå) Beinste - Gå en snarvei, ta korteste veien Bett - Bitt Bett - Innbudt Bett boLått - Ble ønsket værsgod til bords (fiske) Bett - Når fisken biter Bi (mæ) - Bli (med) Bikke - Velte til sides Bitin - Har blitt bitt Bitt (jellveidden) - Binder ( den ufruktbare hannsauen) Bitt (ludder) - Strikker (sokker) Bjell-kLåvå - Bjelle klave Bjongse - Fjære, gynge Bjørkebana - Bjerke Travbane Bjørke-lurk - Liten trestamme av treet bjørk Bjært - Snaut /glissent BLega - Svaie / blafre BLeig - Kile BLeig - Egoist / Selvgod fysakk BLeinkje - Skinne /glimte BListre - Plystre BLoko - Fettansamling v.vomma BLæøyrer - Store utstående ører BLå - Gjerrig BLådauve - Gjerrigknark BLårævføre - Gå på glatta (kjøkken)BoL - (kjøkken)Bord BoL skive - Bord plate (kvæfs) BoL - Vepsebol (ut-synnings) BoL- Utvendig panel BoLa - Bortenfor BoLatt - Borttil BoLde - Burde BoLi - Borti BoLjennom - Bortjennom BoLkniv - Vanlig kjøkken/smøre kniv BoLom - Bortom BoLong - Bolen på et strikketøy BoLått - Borttil BoLåver - Bortover Bort-kjont - Fordervet /ødelagt/ spolert Bort-kømmin - Bortkommet Boso - Sengeleie Boso - Kroppsavtrykk i snøen Boxstromp - Buksebein Braskete - Uforsiktig, ikke være nøye Brau - Brydde Braudd - Brodd Braudder - Brodder til bruk på glatt føre Braut - Brakk Braut sæg - Klargjorde kroppen til oppkasting av maveinnhold, ved å brekke seg Brei - Bred Breinne før bringen - Å ha sure oppstøt Brei-ræve - Å ha pådratt seg et bredt akterspeil BreivøLin - Relativ bred Bresk - Einer Breske-lågå - Vaske med avkok av einer Bringen - Brystet, Brystkassen Bringbein - Ribbein Bringbeine - Brystbeinet Bryggerhusi - Eget hus eller rom med kokemulighet, for baking og brygging Brynnsguri / Brynns Guri - Skummelt utseende gammel dame som bodde i brønnen eller i div store vanndammer. Hennes favoritthobby var å knaske i seg småbarn som var dumme nok til å nærme seg tilholdsstedet hennes. Dette førte til at det var svært skjelden at barn oppholdt seg i nærheten av brønnen Bræ - Smelte Brænne - (en diger) Brande Bræse - Kvinnelig kjønnsorgan Brø-kja - Være uforsiktig, herje, bryte Brøll-øppom - Brylluppene Brø-rer - Brødre Brørom - Brødrene Brø-stikker - Eldre betegnelse på langrennski Brøsti - Kvinnebrystet Brøti av - Brukket Brø-tåte - Flatbrødbiter med smør i mellom (få) Brøtt - Få en tverrkrok på noe, med fare for påfølgende brudd Brøttninga - Tømmerfløytningen Brøttnings-haka - Fløyter hake BrøttpLøye - Pløye opp uarbeidet mark Bråner - Tiner smelter Brår - Haster (itte) Brått - På langt nær Bu-un - Eget rom i uthus, for ooppebevaring av mat Bunning - Strikketøy Bunningstikke - Strikkepinne Buse - Kose / klemme Bydde ått - Prøvde Bygde attåt - Satte opp et tilbygg Byn - Oslo (i praksis alt som er syd for Hadeland!) Byner - Begynner Byner å li innåt tin - Nærmer seg tiden Bynt - Begynt Bytte - Bøtte Bytte om - Skifte klær BæLj - Belg BæLj - Gråt BæLj - Rop skrik BæLja - Gråte Bæller på sæg - Baller på seg Bær-aunna - Bærplukker sesongen (typp)Bæra - (tytte)Bæret Bæra - Bære Bære - Bedre Bære - Bare, kun (itte) Bære Bære - (ikke) Bare bare Bærje - Berge (seg f.eks) Bærje-nabb - Liten fjell knaus Bærji - Berget (det blå) Bær sæg ille - Syter /klager Bær sæg ått - Oppfører seg Bærkje - Barke (tømmer)
Bærrhuggu - Barhodet, helt uten hodeplagg
Bært - Bart (for snø)
Bærs på - Skjer / hender
Bær-aunna - Bær sesongen-høsten
BøL - Bør (tungt lass)
BøLju-bLekk - Bølgeblikkplater
BøLjur - Bølger
BøL-svolk - Lang myk kjepp for å bære høy med
Bønni(torpevåtter) - Strikket (torpevotter)
Bønnin - Bundet
Børi fram æLne sitt - Båret frem ærendet sitt
Børi (vatten) - Båret (vann)
(kua har)Børi - Kua har gjennomgått en kalvefødsel
Børi (sæg ille) - Klaget fælt
Børi (sæg ått) - oppført seg
Børsche - Gevær
Børsch-skøtt - Avstandsmål med varierende lengde, ettersom hva slags gevær som benyttes
Bøtt - Satt på en bot
Bågå - bue
BåLk - Bulk
Bå-ln - Bollen
Bål-n - Ballen
Bånam - Barnepike
Bånræv - Barnerumpe
Bårk - Bark
Bårke-røsst - Når tømmer har ligget så lenge at barken begynner å falle av
Bårke-tei-i - Når det er så mildt i luften at barken på tømmeret er tint opp, da er det helt på topp å barke tømmeret uten å måtte slite seg halvt ihjel, slik som man måtte når barken var tæla. Før måtte allt tømmer barkes pga transporten skjedde på elvene. Hvis tømmeret ikke var barket var det stor fare for at det kunne synke pga manglende tørking.
Bårr - (et) Bor
Bårår - Borer
Båtten - Bunn
Båttner - Når bunnen
Båttner (itte) - Blir aldri nok. tar ingen ende
Som vi ser er en Bjørkelurk ikke til å spøke med, selv ikke for en trefellings
spesialist.
Som vi ser er en Bjørkelurk ikke til å spøke med, selv ikke for en trefellings
spesialist.
Flere Torpe uttrykk (å vara) Daglaus Når en graviditet har vart så lenge som til termin (å) Danske - Snakke riksmål, ikke bruke dialekt. (helt høl i hodet,spør du meg) Da-ar - Dager Dassførvalter - Nedsettende, negativt ladet uttrykk DauvhøLd (Dauvhørd)- Å høre dårlig Dauving - Person som slett ikke er i live lengre Dauvryssje - Tørt, dødt gress. Blir ofte brent om våren, med gode muligheter for utrykking for brannvesenet De-rækte - Direkte (mæ) Di - (med) Det Diffelerde - La mye arbeid i/Gjorde mye utav Dikk - Dere Dra kæLv - Hjelpe til med kalvefødsel Dragkiste - Skatoll DreftskavLe - Snøfonn Dreftsnø - Snø som har fonnet seg/når snøen fokker Dreigd - Dreid (en trebolle) Dreiv mæ-n æn - Hadde sex med hverandre Drepin - Drept DresseLd - Dressert Dreto - Tynn avføring, ofte sluppet ut under trykk og gjerne med litt lyd Dreto-larv - Ufordelaktig oppnavn, brukt om mannsperson (er i) Drevi - Er helt i hundre / er i vigør Dri - Dratt Driv - Når snøen fokker seg Drog - Trakk (etter seg) Drog - Dro/reiste Drog tæll - Sovnet Drog tæll - Slo til Dræg-avgaLe - Drar avgårde Dræg-sta - Drar avsted Drøyffte (augom) - Dryppet (øynene) DuguL - Måltid ca midt på dagen DuguLsleite - Tidspunkt ca ved duguL ( se DuguL, under dialektord i Torpa) Durin (Å vara durin) - Å være synlig påvirket av alkohol, mao være passe full. Dussemang - Ikke i form, har behov for oppmerksomhet Dæ -Det Dæfør - Derfor Dæg - Deg DæLe - Liten trerenne som det renner vann i DæLke - Kline, ikke gi slipp på, håndtere mye Dænn (om å læ) - Fikk lyst (til å le) Dænnine hær - Denne her Dætta - Det Dætte - Falle Dætti - Dette Dættine hær - Dette her Dætti leite - Dette klokkeslettet/ denne tiden DøL - Skjuler DøLja - Skjule DøLsmåL - I skjul DørahøLi - Døråpningen Døtti - Falt Døtti utur - Falt ut (av) Døvi - Dovent. Brukes ofte når været er helt stille, eller det er veldig liten trafikk. Døvint - Dovent Døydde - Døde Døyfft - Døpt Døytt - Dødt Dågåom - Dagene Dågåvis - Dagevis Dåktra - Legen Dåne -Besvimte Dåpper - Kruttlapper Dåpper (i øyrom) - Midlertidig tett i ørene. f eks under flytur DåskLukke - Vekkerklokke Dåvne (bort) - Dovnet (bort) ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ (snø) Eil - Liten snøbyge (ei) Eile - Firfisle (å) Eille - Å ha sure oppstøt (ei) Eille - (ei) Glo Ein-hånn - Noen Ein hånn gongen ær dæ hali levligt.. - Noen ganger er det helt allright.. Einkommlig - I ens ærend (satt) Einne opp å ne - Satt rett opp og ned, var helt i ro Einner-hånn - Noen Einnetæ - Lett Einnreist - Stod på enden Einnstu-un - I all hast Einntvært - Plutselig, Umiddelbart Ek - Akte (kjelke) (i) Eninga - Rett som det er, ganske ofte Ennom dæ - Tenk om det, kanskje det Es - Este, hevet seg Et - Spiste Et (mæg) - det irriterte meg mye, ass! Eti - Spist Eti-unner - På forhånd spist mye, så man greier seg lenge uten påfyll av mat Exere - Kommandere ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Før du læs leinger neaver sia hær, kæn du prøve å klæmme på linken unner hær. Da kjæmm du tæ å høre no som je synnes`n hører ællt før lite. http://www.youtube.com/watch?v=CmFDMf3Tz2Y Farang - Lettere sykdom, f eks omgangssyke Fata - Hugg tak i, i full fart Fata-i - Opparbeidet seg øyeblikklig et vilt ubehersket dritsinne Fata-i - Ta fyr Fatafille - Oppvaskklut Feill (sæg slik) - Faller (seg sånn) Fel ( feks Hå ær æ som fel hænnom, a?) - Feiler (feks Hva er det som feiler ham, da?) Fel (feks fel itte oL hær) - Mangler (feks mangler ikke ord her) Felte - Manglet Fesiko - Beskrivende navn på rom, nesten uten unntak et soverom Fessfull - Velkjent fenomen som oppstår når magen er fyllt opp med tarmgass Fesvørkje - Matvarer som produserer mye tarmgass (kæn itte)Finnjas - Finnes (ikke) (på) Fireføttom - På alle fire Firvill - Sommerfugl /Møll Fisje-gån - Fiskegarn Fisjehå - Fiskesnøre Fisjeskrukke - Fiskeveske av flettet never Fisjesprøtt - Fiskestang Fisjing - Fisketur (gris) Fisk - (svin)Indrefilet Fiske-båll-donk - Hermetikkboks Fjomer - Fomler /Tuller rundt (snø) Fjoner - Noen snøfnugg (hår) Fjoner - Noen hårtuster FLasa (pottet) - Demontering av yttersiden på kokte poteter (rå poteter skreller man, kokte poteter fLasar man) FLaug - Løp FLeinskælle - Skallet (hode) FLi - Overrekke/Gi FLugusmikker - Fluesmekker FLy - Flyvende innsekter, gjerne over en vannflate FLyg - Løper FLyg-av - Brekker, går i stykker FLyg-av - Eksploderer, Skuddet går av Flyg-i - Når noe størkner, f.eks betong. FLygemarsjine - Fly FLækk-bært - Når det begynner å bli flekker uten snø om våren FLækkje - Flå / Flekke FLøg - Skitupp FLøgar (sæg) - Bretter seg oppover FLøgt - Forbipasserende gående trafikk FLåtå - Flåte Fole fint - Være forsiktig Formo - Frø, rusk og rask av høy, som blir liggende igjen på gulvet under høyet Fotto-graffi-apparat - Kamera Frambærslig - Stå framme, være synlig Frammsleng - Ungdom Frauv - Skum Fri spasis - Fri tilgang, full tilgjengelighet (få) Fræmmen - Få besøk (få) Fræmmen - Få juling, Bli tvert syk Fræmmen - Ukjent Fræmre - Forrerste Fræmste - Lengst fram Frøsin - Frossen/kald Frøstpinne - Kald persson Frøstæll - Person som har lett for å fryse Fråknete - Fregnete Frånæn - Fra hverandre Fråskegått - Froskeegg (æll) Fuggærn kvænt n ær - (alle) Fugler små de er Fystnes (på vintra) - Først (på vinteren) Fysst - Først Fysster - Førstemann Fækk - Fikk Fækk nåkk mæ sæg! - Fikk sitt fulle hyre FæLer - Reparerer FæLer - Spor f eks i snøen FæLig - Ferdig FæLige - Ferdige Fænn (att) - Fant (igjen) Fænn sæg att ne-ve - Våknet opp igjen/kom til hektene, på bakken, etter nedslagning Fænns - Fantes Fænns ått`n - Ble forskrekket over hvor dårlig hun så ut Fænt - Fant, Fattiglem Fæntegå - Å avslutte et arbeidsforhold tvert og uventet, helst på dagen Fæntesmorning - Sirup (pålegg brukt blant fattige) Fær (avgaLe) - Farer avsted Fær ått - Oppfører seg FøLde - Fulgte FøLde jintom - Hadde jentekjæreste FøLdes ått - Fulgte hverandre FøLje æn-æn - Følge hverandre Følli - Har fallt Fønni att - Gjenfunnet Fønnin - Funnet (itte) Fønnis - Har aldri vært Førbønnin - Forbundet Førdagen - Forgårs FøredugguL - Frokost Førelagi (høgstdags) I forkant av (kl12) Føre-stille - Forestille Førfeill - Forfaller Førfølli - Forfallt Føri ille - Velbrukt, blitt gammel Førin - Reist, dratt FørjoLt - Forgjort Førkje - Jente Førkjonge - Jentunge Før-kLe - Forkleo Førkovret - Skaffet seg,fikk fatt i Førn-æn - For hverandre
Før-nøygd - Fornøyd
Førskørin - Skikkelig irritert
Før-sikkringsnåL - Sikkerhetsnål
Før-stiin (æn) - Forstått (hverandre)
(vara) Før seg - Være freidig, være på hugget
Før-taLa sæg - Forsnakket seg
Førteinkje (før-teinkje) - Klandre,utsette på. F.eks : Ingen kunne førteinkje hænnom i di. - Ingen kunne klandre ham for det.
Før-tennest - Inntektsgivende arbeide
Førture - Anterert/stresset
Fådd - Beskrivende utrykk av et blekt anonymt ansikt
Fålonge - Føll
Fått sæg litt - Har hatt sex
Il-minkje også kalt Grisgras
Il-minkje også kalt Grisgras
Flere Torpe uttrykk GaLhaLe - Når krøtterene vil bryte seg gjennom gjerdet Galskjytt(kjøring) - Helt unødvendig, bortkastet (kjøring) GaLsta - Der gjerdet er, eller har vært GaLtars - Gå innom alle husene (Gårdene) GamLa - Betegnelse på det som kvinnene har under stakken GammeL-dågå-væLn - I gamle dager (står og)Garar - Står og henger Garpe - rape Gaul - Skrik, gråt (det)Gauv - (det) Støvet Gauve - Kakse Gesæll-votter - Å ha hendene i lomma Gesæll-vørkje - Et godt emne til å bli dagdriver GjoLde sæg føre - Utførte en handling så godt som mulig, gjøre seg flid (har)Gjort i - Har utført en befruktning av et stk hunkjønn GjæLe - Sette opp et gjerde GjæL-pæL - Gjerdestolper Gjøra i stænn - Klargjøre Gjøra sæg føre - Utføre med stor flid Gjøy - Avbryte med snakking. Snakke bjeffete (gjø) GLasi - Vinduet GLasi - Glasset GLedde - Gledet GLei - Gled GLeiner - Stirrer, men ikke så åpenlyst GLeinser - Sneier/berører for så å sprette tilsides GLemanes - Grell/glinsende/strålende GLims - Glimt av sterk sol GLimse-vær - Når sola stikker fram med sterk varme, ofte i forkant av tordenvær GLægauk - Skøyer/moroklump GLæp - En gap/skøyerfant GLættint - Småglatt GLæx - Et øyeblikk GLøsa - Gløste (varmt) GLåme - Stirre GLåmfåLk - Tilskuere (i) GLåminga - I syne, veldig godt synlig GLåm-øygd - Stort stirrende blikk GLått - Sprekk, liten åpning GLått - Litt tid, en liten stund Gnøgi - Gnagd Goffer (f.eks itte goffer no) -God for/kan/greier (f.eks ikke god for noe) Gokjaka - Klem, kos Go-mat-ræv - Matelsker Gone(seg) - Kose seg Gonger - Ganger Gooe stu-un - Å ha god tid Gosæl - Snill, godslig Gra - Brunstig Gra-en - Sexlysten Grakatt - Hankatt Gratass - Mann med stor kjønnsdrift Gravel - Begravelse Gravels-fæL - Likferd Gravels-turing - Delta i begravelse (han) Gret - (han) Gråt Greti - Grått Grimete (i ænsikti) - Være veldig skitten (i ansiktet) Grins-le - Grind, åpning i gjerdet Gris-høyll - Ekstremt kort skuddavstand Gris-stykkji - Et stygt pek/ufin handling Gris-øygd - Ha blikk som en gris/se ut som en gris i øynene Griug - Tidlig ute/ tidlig i farta Grott - Grodd Grufsint - Forferdelig motbydelig Gruvsam - Det man er når man gruer seg for noe man skal gjøre Græfter - Grøfter Græftemarsjine - Gravemaskin GræLint - Surt, kaldt Grænn - Tynn, mager GrænnvøLin - Forholdsvis tynn Græt - Gråter Græv - Graver Græv åker - Nydyrking med grev Grøfte - Groveste Grøpp-uL - Stein urd med grov stein (har) Grøvi - (har) Gravd Gursjigrønt - Gulgrønn skrikende farge Gutu - Krøttervei med gjerde på begge sider Gædd - Hardpakket snø GæL - (hanen) Galer GæLin - Gal Gå gesæll - ikke jobbe/dagdriver Gå-sta - Falle/dette Gå-sta - Ta feil, bli narret Gån - Garn Gånge - Gangbane, gangbru Gånge (runt juLtre) - Gang (rundt juletreet) (ha) Gång-hælsa - Være istand til å gå, være rørfør Gångsfisk - Fisk som skal gyte Gån-hespil - En bunt med strikkegarn Gån-nyste - Garnnøste Gått i stænn - Person som er i overkant feit (mæ) Gått og goe - Ta det med det gode GåveLreip - Grågåsflokk i V-formet formasjon ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Haam ( feks: Dæ var bære ein haam att ta hænnom) - Ham/Skinn/Hylster Hadde-bo - Burte Hadde hæL - Drepte Hadde kvasst - Når en ku hadde fått spist f.eks spiker, kaltes det kvasst
Hadde sæg (itte) - Passet seg (ikke)
HaggeLsørp - Det som ved avfyring av våpnet hagle, kommer i full fart ut av den enden av våpenet som er lengst vekk fra avfyreren.
Haje-bæLja - Gråting, den mest kolosale utgaven
HaL - Hård
Hali - Nesten
HaLkarom - Tøffingene (å vara ta hardkarom er en hedersbetegnelse)
HaLpikke - Å ha ereksjon
HaLvøLi - Ganske hardt
HannkLe - Håndkle
Haramynt - Hareskår
Har løta - Måtte
Harpetisert - Helt ødelagt
Has bo - Må/ bør
Hass - Hans
Ha sæg litt - Ha sex
Hauggene tan - I full fart
Hauggi(seg) - Hogd(seg)
(ær på ) Hauggi - Er på hogget
Hauggst - (tømmer) Hugst
(ær) HauL - Å kunne innta store mengder mat, før metthet inntreffer
Haunn - Horn
Haust-bær - Tidsangivelse på fødselstidspunkt for en gravid ku, i dette tilfellet skal kuen føde om høsten.
Heinnom - Hendene
(har)Heint - (har) Hendt
(ær)Heint - Å ha godt håndlag
(i) Heilskafte-væLn - Men i alle dager
He-k - Ei åkerreim
Hellesna - Ellers
Hematte(hass) - Barndomshjemmet(hans)
Hem-bøn-ne - Hjemmestrikkede
Hembønnin - Hjemmestrikket
Hembåkå - Hjemmebakt
Hemlaga - Hjemmelagd
Hem-steiller - Å være hjemme og stelle hus og hjem
Hemman-frå - Hjemmefra
Hemmatom - Hjemmene
(skar) Hemm-attom - (skal) så vidt innom hjemme
HemmLinga - Himlingen
Hemmom - Hjemmene
(skar) Hemmom - (skal) så vidt innom hjemme
Hengemega - Helt avslappet mannlig kjønnsorgan
Henge-papper - Kvinnebryster som har mistet spensten og derfor er ekstra utsatte for å bli påvirket av tyngdekraften
Hespe (sammen) - Snurpe (sammen)
Hirin - Trøtt
Hita - Hitenfor
Hiten-tæss - Hittil
Hivil - Hank på bøtte
Hoff-sei - Offside
Hoga (på) - Lyst (på)
Hok (på) - (har) Lyst på
Hokoa - Haken
Hopes - sammen
(gå i) Hoso-lesta - Gå foruten sko i bare strømpene
Hosor - Strømper
Hovti - Stor knipetang, egentlig brukt i forb. med skoing av hester
Hoxe - Husker
Hu - Hud
Hu - Hun
Hu-fLækt - Fått flådd av huden
Hug - Skrik /rop
Hug og bæLj - Med skrik og gråt (også ofte brukt som ironisk navn på div sangkor)
Huggu-gæLin - Svimmel
Huggui - Hodet
HuggujæL - Hodeende i senga, hodepute
Hukrint - Småkaldt, surt
HuLderkukk - Einstøing
HuLderlompe - Svele
Huru(sider) - Begge sider
Huv - Mønepanne i tre
Hyfse(oppatpå) - Dra opp på seg igjen
Hyfsoppseng - Køyeseng
(ei) Hykt - Ufordelaktig navn på gammel mager dame
Hæ - Hva
Hæftsamt - Tok lang tid
Hæger - Hegre
HæL (toms) - 1/2 (toms)
HæL-dags - Helgedags, helg
HæLe - Herde
HæLe på - Drive på litt til/ vente litt
HæLe sæg - Herde seg
HæLgon(ølløv) - Halv(elleve)
(stå på) HæLgon skakke - Stå på skrå/ikke være rett
HæL-hatt - Drept
(i) HæLjeleiti - I helgesvingen
(i) HæLjeskøtti - Ihelgeskuddet
Hæll - Eller
HæLs - Hals
HæL-stryft - Kvalt til døde
HæL-slin - I hjelslått
HæL-svælte - i hjelsultede
HæLtt - Halvt
HæLttas - Halvt/ Halvveis
HæLttjaug - 10
HæL-tækkje - Hus med skråtak/ skrøpelig lite hus
HæLug - Å tåle godt kulde
HæLv - Halv
HæLv-gæLin - Bare 50% gal
Hælv-gåtå - Sludd, snøblandet regn
(itte) HæLve-sner - (ikke) i nærheten av
HæLvægas - Halveis
Hændelskap - Innkjøpte (kolonial) varer
Hænn -Hvor
Hænn - Han
Hænn - Hånd
Hænnføri - Har kjent etter med hendene
Hænn-gått - Har gått på beina
Hænnom - Han
Hænnjagar -Vanligste måten å begå onani på
Hænnlunne (tømmer) - Slepe sammen med håndmakt
Hænn-spiker - Vektstang av tre
Hærkje - Dårlig, midlertidig reperasjon
(ei)Hærme - et ordtak/ordspill
Hærsja (ei hæs) - Å produsere ei hesje
Hærsja - Håndtere uvørent
Hærta ta hårt - Det halve av hver
Hærtas - Halvt
Hærte - Halvere, dele i to like deler
(ei)Hæs - Ei hesje
Hæs-vær - Når det er god sommervind kombinert med sol, da tørker hesjer på en, to, tre
Hæss (da) - Hvor (da)
Hævja - Hivde
Hævja (opp armen) - Kastet (opp armen,helst for å beskytte seg)
HævLe(seg) - Gjenvinne balansen, ikke falle
Høfft(dæg) - Fikk som fortjent, tilpass for deg
Høgra - Høyre hånd
Høgst - Høyest
Høgst-dags - Midt på dagen
Høg-titt - Holdt i akt og ære, Tatt alle hensyn til
Høgt i væri - Være helt i hundre, være høyt oppe
HøLde - Hørte
HøLja(i sæg) - Drakk store mengder
HøLtam - Å lett finne hullet..
Hølti - Holdt i
Høre hiti - Få vite, høre et livstegn
Høvde - Passet godt
Høve på - Prøve på
Høyll - Hold
Høylli - Holdet, avstanden
Høyllt-tæll- Holdt til
Hå - Hva
Hå - Gjenvekst av gras, etter graset er slått
Hå da - Hva da
Håffer - Hvorfor
Håffer-da - Hvorfor da
Håffer-ein - Hvilken
Hågån - Havnehagen
Hå hænn - Hvor
Håkken - Hvem
Håkken-da - Hvem da
HåLkin - Sleip person, vanskelig å målbinde
HåLkin - Glatt
Hålt - Glatt
Hå ner - Hvor lenge er det til / Når
Hång - Hang
Hång å slång - Hang og slang
Hånke - Halte
(ein) Hånn - Noen
(eit) Hånt-ølite - Litt
Håpp-heille - Sammenbinding av frambeina på et dyr, feks hest, så det kan ta veldig korte steg, slik at det kan gå å beite uten å være inngjerdet
Hårdags - Hverdags
Hårdags-kar - Hverdagskar. arbeider
Hårdaslig - Hverdagslig / Ikke være så nøye på det
Hårt - Hvert
Hårt våres - Hvert vårt
Håss da - Hvordan
Håssen - Hvordan
Hå ti da - Når
Håvel-aunn - Perioden mellom våronn og slåttonn
Bilde ta papp-a ått en ta deltagrom i svømmekonkurransa den 17 mai i Løka. Vedkommende vart diske pga usportslig opptreden, for å smiske med dommrom.
Bilde ta papp-a ått en ta deltagrom i svømmekonkurransa den 17 mai i Løka. Vedkommende vart diske pga usportslig opptreden, for å smiske med dommrom.
Torpe uttrykk fortsetter I sta - Om et øyblikk, om litt(!!!!!!!!!!!!!!) Iddjot - Idiot I-hop-sætt - Satt i sammen Inngådde (skor) - Inngåtte (sko) InnsmoLd - Innsmørt I-kaunn/Ikkaunn - Ekorn Ikk-æll - Redd, bekymret Ille hamse - Skadet, ødelagt, hardt brukt IllevøLin - Dårlig, sjuk Illtrefs - Vantrives Ilminkje - Geiterams (også kalt grisgras) Innafør - Innenfor Innafør - Uttrykk for å være på Oslokanten Inn-fleinsk - Være influensasyk Innmoto - Innmat, det som befinner seg inne i en ting Innomhus - Inne Innreitt - Innredet (var) Innåt(hænnom) - Ga ham en overhaling, tok ham fatt (var) Innåt (henner)- Berørte/ sneiet, var inntil (henne) (var) Innåt - Levde i fattigdom (var) Innåt - Var sjuk,slett ikke bra Itil - Kjertel i et kjøttstykke Itte - Ikke Itte lengi smellimellom - Hele tiden, rett som det er Itte sæt-en - Ingenting å bry seg om, stemmer ikke Itte vært å jør dæ - Please, ikke gjør det Ittno - Ingen, ingenting Ittno om å jøra - Helt ok Ittno vire - Svært lite ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Jaga på gån - Velkjent fiskemetode der man plasserer et fiskegarn nede i vannet. Deretter tar man steiner og kaster ut i vannet, samt gjerne bruker rajer(se ordet Raje på følgende lenke: www.kjenshaugmyra.net/23364438 ) som man slår i vannet med. Den skjulte hensikten med dette menneskeskapte bråket, er å skremme fisken til å bevege seg i stor fart mot det før omtalte fiskegarnet. Hvis det går som planlagt kommer fisken til å sette seg fast i fiskegarnet. Deretter hever man fiskegarnet opp fra vannet, og inn på land, i den hensikt å fjerne fisken fra fiskegarnet for deretter å henrette den. Jamdøger - Døgn Jare - Kant, forhøyning Jebbers - Fødselsdag Jebbersturing - Feiring av fødselsdag Jehuker - En som kan litt om mye Jeitete - Forfengelig/jålete Jellveidde - Hannsau som tenker tilbake til tiden han hadde baller. Jelt - Gjelder Jelt i stikka - Når alt kommer til alt!! Jenne - Gjerne Jessbo - Selskap, gjestebud, servering Jessvinn - Å være lettvinn JiggLint - Ustøtt Ji-hæL - Forgifte, Tvinge i noen mat (Drep meg konge, men ikke med graut!) Ji len - Gi plass, vent, senk farten Ji suge - Amme Jikk atti di - Fikk som fortjent, møtte seg selv i døra Jikk før-sæg! - Skjedde mye, skjedde i full fart Jikk i væri - I full fart, gikk fort Jikkoppatt etter seg - Ble sett etter sin død Jikk sta - Gikk overende Jill - Grell farge Jillre(opp) - Forsiktig oppsatt, med stor fare for å rase sammen Jisne utur - Når treverk tørker så mye at det blir sprekker mellom delene Jiss - Gidder Jist - Gidd Jisti - Glissent Jistin - Utett Jodde mæg ve. - Jammen meg! JoL - Jord JoLe - Jorde (er)JoLd - (er)Laget JoLd - "Strammering" på trebutter JoLd - (har) Gjort JoLd - Moden (om bær) Jort i - Befruktet Jort i boksa - Når man (ufrivillig) har kommet til å la avføring passere enden av endetarmen, for deretter å bli liggende i underbenklærne Jort onge - Når man har sørget for at noen har blitt gravid Jort sæg føre - Gjort seg flid med en ting Juft - Dypt Jup - Dyp Jyft - Støvsky Jyllug - Gyldig Jymitt - Gemytt, raseri Jyntler - Håndverker som fusker i mange fag Jyv -Støver JæL - Væremåte, oppførsel Jærte - Hjerte Jærte - Hjalp Jærtes ått - Hjalp hverandre Jærtug - Uredd, djerv, dristig Jætt bort - Mistet buskapen man skulle gjete, men også brukt hvis man har mistet oversikten over noen man skulle passe på Jæv - Ettertraktet JævLe seg - Slå seg, bli urett/vindskeiv Jævn-døger - Døgn Jødd - Utsatt for sterk foring, overspist JøLe - Binde fast, stroppe fast JøLing - Stropp/lastesikring Jømme å finneatt - Leke gjemsel Jønn - Jern Jønning - Jernbeslag Jøra sæg føre - Gjøre seg flid Jøra sæg tæ - Gjøre seg til/opptre Jørs-på - Med vilje Jøs - Stearinlys Jøs-tæLj - Smeltet stearin Jøse (daga) - Lyse (dagen) Jøske - Lysning Jøst - Lyst (NB altså ikke mørkt. Ikke den andre typen lyst!) Jøster-gaffel - Lystergaffel Jøstre - Å fiske med lystergaffel Jøs-tæLj - Stearin Jå - Ljå Jå-dauggen - Duggen i gresset tidlig om morgenen, da man bør starte å slå med ljå, for å bevare eggen i ljåen best mulig Jåkakken - Håndtaket på en ljå JåL-spett - Ei jåle ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ (rulle)Kabbekjiste - Rulle seg sidelengs nedoverbakke Ka-kji-sma - Katekismen Kakk-avv - Kakao Kaku - Brød Kakusjive - Brødskive KakuskæLk - Brødskalk Kapp-heint - Ambidekster Kara (i gLøom) - Lee/rote (i glørne) Karbe-nade - Karbonade Kar-om - Greier, får til Kartlegging - Plukking av moltekart Kas - Stor kvisthaug Kasar (kvist) - legger (kvist) i en stor haug Kastbytte - Bytte likt mot likt, uten mellomlegg Kast dæg i vægen - Hopp i det ! Start opp! Kastlag - Var i kontakt med Kast på kuLe - Rett som det er Kaudd - Testikkel (å) Kaulle - Avhorne Kaullete - Kollete/være uten horn KauLne - Bli kald, kjøles ned Kaunnbænn - Korn nek Kaurer - Spikkede trefliser til å tenne opp i ovnen med Kavanes omkømmin - Totalt i beit KavLe - Rull av tre Kjakaom - Kinnene Kjeike - Erte/tirre Kjelle - Kilde Kjens - Kjent, Gjenkjenne (kan dette være opphavet til Kjens haug myra??????) Kjense - Kjente KjensfåLk - Personer man kjenner, bekjente, kjente Kje-e - Kjede Kjeta - Å kile Kjetæl - Kilen Kjikten - Ryggeonde Kjingelor - Edderkopp Kjingelorvæv - Edderkoppspinn kjinne dæ i huggui - Være beruset Kjinner - Kjenner Kjinner (smør) - Kjerner(smør) Kjinnom - Smørkjernene Kjipper - Keeper Kjippskodd - Å ikke bruke sokker i skoene Kjon - Var synd (å) Kjone (seg) - (å) Skade(seg) Kjyllre - Bruke munn Kjyrubænn - Tjære-bånd gammeldags tape. Kjyrubrædd - Tjærebredd Kjæft-bruk - Å bruke munn på noen Kjælkete - Vanskelig Kjæmm (dæg) - Gre håret ditt Kjæmm (sæg) - Blir bedre og bedre Kjæmm - Kommer Kjæmm i hoog - Husker Kjæmm tæll - Blir født Kjæmm tæll - Kommer til Kjæmme - En sammenraket "armfull" med gress. se også - vænnul. Kjæmms (itte) - Kommer ikke til Kjær-ing - Hustru (utrykket må brukes med en R, skal det bli riktig betoning) Kjær-ing-kast - Kastemåte (av for eksempel en snøball) som i hovedsak tradisjonelt har vært brukt av den kvinnelig del av befolkningen. I praksis foregår kastet på følgende måte. Armen henger ned mot bakken under utførelsen av nesten hele kastebevegelsen. Kastet starter med at armen føres langt tilbake, med håndbaken vendt bakover, og kasteobjektet holdt i håndflaten. Armen føres deretter hurtig forover, for så å bråstoppe når den er ca i 41 graders vinkel. I det øyeblikk armen stopper opp må fingrene i brøkdelen av et sekund, slippe taket i kasteobjektet. Dette objektet vil nå fortsette framover i en nesten perfekt bue, for så å (forhåpentligvis) treffe sitt mål. Skulle du være usikker på hvordan kastet utføres, kan du bare ta kontakt for en demonstrasjon. Kjætte - Katt, type hunkjønn Kjøe - Ørret Kjøft - Kjøpt (på) Kjøkkeni - (på) Kjøkkenet KjøLd - Kulde Kjøllin - Betegnelse på bjørk som har blitt sur Kjøsveill - Issvull Kjøve - Prosessen som finner sted når kjøsveill blir produsert KLabb - Pakket snø som sitter fast under skiene KLeie - Klø (vara) KLeis - Når man sier Bokstaven L istedet for bokstaven R. Som regel nesten alltid et fenomen som opptrer i barndommen
KLengin - Klengete KLevjeit - Uttrykk brukt om noen som er fæle til å klive, henspiller på geit som er eksperter på å klive
KLinning - Torpeklinning/småbrød
KLinnings-hørning - Serveringstykke av Torpeklinning
KLufte - Når en trestamme har vokst med to stammer er det ei kLufte
KLukkesletti - Tidspunktet
KLundersamt - Vanskelig å utføre
KLundre - Plundre
KLyfft(dæg) - Klippet(deg)
KLædd - Kladd
KLædd - Fjernkontroll (til tv o.l.)
KLædde (å måLe) - Kladde og male
KLædde på sæg - Tok på seg klærne
KLæ-om - Klærne
KLæpp - Små gryner/klumper i grøten
KLæsse - Klaske
KLætt ta sæg - Tatt av seg klærne
KLæ-ær - Klær
KLåsse - Spyttklyse
KLått - Klådd
KLåvå - Klave
KLå-åvn - Klovnen
Knaga - Gnage
Knaga - Mase
Knastrint - Vanskelig, tøfft
KnaveLsam - Iherdig
Knistre - Gnistre
Knog - Gnagde
Knog - På arbeide
Knu - Gni
Knudde - Gnidde
Knustre - Knuse
Knuppint - Lite, knølete
Knæft (att) - Kneppet igjen
Knæft (sammen møkk-labbom) - Foldet hendene
Knæg - Gnager
Koltin - Doven, lat
Komfe-marsjon - Konfirmasjon
Kongens vrakstokk - Person som er funnet uegnet til militærtjeneste
Kort-er - Kvarter/15min
Kragg - Kvistete styggt tre type fjell-gran
Kraggin - Hva som helst med utseende som en kragg, f eks en stor åbbor kan man trygt kalle for kraggin
Kraka - Benevnelse på en person som er dårlig til beins
Krakain - Dårlig til beins
Krakksittanes - Ufør, ikke istand til å bevege seg
Krank - Stiv og støl
Kravbrev - Regning
Kri-a - Krigen (2.verdenskrig)
Krilla - Meslinger
Krimfull - Forkjølet
Krissle - Kilte
Krok-mig - Krokete treverk. Kan også med fordel brukes nedsettende om folk
Kromme - Melbolle i suppe
Kromme - Betegnelse på dame som er overvektig
KronbLom-stykkji - Betegnelse på en handling som er helt dum. Etter den fhv. tegneserie figuren Kronblom, som ikke alltid lykkedes med sine gjøremål
Kron-stykkji - Mynten med verdi på 1kr
Kru - Krutt
Krugg-a - Ryggen, kulen, kroken
Kruspe - Ødelegge, slå i filler
Kry - Stolt
Kræk - Beveger seg sakte bortover
(et)Kræk - (et)Krek
Kræsin - Kresen
Krævja - Kreve
Krævja - V formet kvist plukket for å bære hjem fiskefangsten på
Krøkje(sæg) - Bøye (seg)
Krå - Stor mage ,Ølvom
Kuffsa - Kusma
Kuffert - Koffert
KuLker - Klusser med penn eller blyant
KuL-svart - Kullsort
KuLa -Vanlig uttrykk, kan oversettes med: alvorlig,Voldsomt (kuLa i Torpen)
Kunja - (å)Kunne
(på) Kushåri - Gikk med minst mulig klaring
Kuver - Hvelver, slake forhøyninger
Kuun - Kua (entall)
Kuun - Kuene (flertall)
(er) Kvar - Er sliten, helt ferdig
Kvamne - Kveles, ikke få puste
Kvart - Gammelt lengdemål ca 15cm
Kvass i takom - Rask, hurtige bevegelser, jobber kjapt
Kvass - Skarp, Spiss
Kvasst - Spisst
Kvasst (Kua har fått kvasst) - Uttrykk som ble brukt hvis kua hadde fått spist spisse gjenstander som f.eks en spiker som kunne ha blitt med i foret.
Kveik - Kvikk, sprek, i god form
Kveill i måLi - Skrikende skjærende stemme
Kveiner - Noen hårstrå
Kvil-tin - Tidspunktet da pausen skal finne sted
Kvil-varme - Bål i anledning av pause i arbeidet
Kvæfs - Veps
KvæLt - Kvalt
KvæLde - Hvelvet, snudde på andre siden
Kvæl-n - Kvelden
Kvællsteille` - Siste arbeidsøkt i fjøset om kvelden
KvællvoL - Kveldsmat
KvæLve - Snu på hodet velte
Kvænt - Liten og nett
Kvæps - Veps
Kværvelvinn - Hvirvelvind
Kvæsa - Hvese
Kvæsse - Skjerpe (f eks ei øks)
Kvæsse av - Avbryte tvert, gi en overhaling
Kvæve - Fomle
(ei)Kvæve - Dustemikkel, fomlesen
Kvæve (rundt) - Virre rundt uten mening
Kvævete - Å være ustrukturert, fomlete
Kvæ-æln - Kvelden
Kvåst - Kost
Kvåste - Koste (med en kost)
Kæll - (gammel)Kall
Kæll - Kald
Kælltækkjli - Kaldt
KællvøLi - Kaldt
Kæll-vass-vatten Kaldt vann Kænnom Kan om, Har skylden for Kæssje - Kanskje
KøL - Kull
Kømmi atti - Har våknet opp igjen etter etter f.eks besvimelse
Kømmi - (har) Kommet
(ærn)Kømmin -(har han) Kommet
Kørj - Kurv
Kørj - Oppnavn på menneske av kvinnekjønn
Køtti - Kottet
Kå - Vende høy på bakken
Kåkken - Kokken
Kåkk-en - Den kvinnelige kokken(kokka) i bestemt form,entall. Her har vi ett eksempel på hvordan trykket på ordet under uttalen,forandrer meningen av ordet. f.eks Håss kåkk-en jikk dæ før sæg!! - (Hos den kvinnelige kokken ble det jobbet fort!)
KåL - Middagsretten erter,salt-kjøtt og flesk (nam-nam)
KåLin - Dum
KåLot - Kålrot
Kåltin - Doven, lat
KåLår - Klusser med penn eller blyant
Kåm att - Kom tilbake
Kåm i hog - Husket
Kåm unner mæ (kom under med) - Oppdaget, fikk greie på
Kåmmå tæll - Bli født
Kåmmå tæll - Komme til, ha god nok plass
(Blir) Kåmmån - Kommer nok til å komme
(blir) Kåmmån sæg - Blir bra igjen
Kåms itte - Kom ikke til, hadde ikke nok plass
Kåppår-dangeL - Kobbermynter (er så godt som en saga blott)(Nå er de ugyldige)
Kåsste - Koste (penger)
Kåsstning - Utgift, kostnad
Ekte innfødt Torping mæ eitt auge mitt i skælla. Som ælle ser ær dæ my likre mæ ein tusenmeter, hæll to bLinklys.
Ekte innfødt Torping mæ eitt auge mitt i skælla. Som ælle ser ær dæ my likre mæ ein tusenmeter, hæll to bLinklys.
Mer Torpeprat
La (ve) - Stable (ved)
Lade - Sjokolade
Lagar sæg tæ - Ordner seg til det beste
Laje - Bestemt mengde arbeide utført på bestemt tid
(salt) Laka - Saltlake
Laka - Lathans
Laka-in - Å være lat, giddesløs
Laudd - Lodd
Laudde - (å) Lodde
Laudde ut - Avholde utlodning
Lauddsæljar - Loddselger
Lausjikke - Utrykk som brukes bl.a om et våpen som er lett på avtrekkeren
Laut - Måtte
Lea (sæg) - Bevege (seg)
Lea-rom - Slingringsmonn
Leamikk - "Innretning"/pusleri, som sitter dårlig sammen
Le-ma - Dele opp et slakt /partere
Lengi (nok) - Lenge (nok)
Leint-ug - Smidig og myk
Lei vont - Hadde det ikke bra
Leite - Romslig tidsanvivelse. F eks Middags-leite
Leite - Lete
Leiter på - Slitsomt, tar på
Leitt di - Har gått lei
Leom - Leddene
Leta - Når fagen smitter av
Let - Farge
Let pent - Lød pent
Let att - Lukket
Let itte i huggui, hæll ræven på`n - Hun var helt stille, avga ingen lyd
Leti av - Sluttet å melke
Leti opp - Har åpnet
Leti tæll - Gitt bort, sponset
Leug - Myk, smidig
Leva - Leve
Lev-anes- Levende
Leverhaug - Hold i siden
Levne atti - Livnet til igjen
Li - Skogsli
Li - Lide
Li innpå non - Snyltet på noen
(har) Li - (har) Ligget
(har a ) Li - Har hun født
Li innat ti-in - Nærmer seg tiden
(har) Lift - Levd
Liggi på - Det man som motorsyklist må gjøre når man kjører en sving i relativ høy hastighet
Liggi på arma - Ligge på armen til sin kjære, gjerne med påfølgende sengeakrobatikk
Liggi på høLi - Å ha samleie
Liggi på ikke - Ligge på vakt/ ligge og bekymre seg
Liggi på nisten - Jobbrelatert overnatting med medbragt mat
Liggi åss kjæringen - Ligge hos (egentlig med) sin ektevidde hustru
Limbænn - Tape
Lime - Sopelime
Linn (snø) - Kram snø
Linn-o-leum - Linoleum
LinnæL-piss - Svak kaffe
Lippom - Leppene
Lise (pe-eing - Tape (penger)
Liten - Nyfødt baby (F eks Skar ha liten)
Livde - Levde
Liv-er - Lever
Livi - I live
Liv-sta-a - Midjen
Lo - Korn som er skåret, men ikke tresket
Lokoa - Reilen (bolten) i en dørlås
Lordas-æfta-a - Lørdagsaftnen
Lossert - Hatt tilhold, bodd
Losj-imang - Tilholdssted, losji
Lo-verLde - Spaserte
Ludd-er - Sokker
Lufte - Luktet
LuLd (ta Kalsen) - Lurt (av Karlsen)
Lunner - Drar sammen tømmerstokker
Lunner - Gulvbjelker
Lurk - Liten trestamme
Lurk - Lat person
Lurker - Dasser rundt
(dele) Lusfoten - Dele likt det lille som er
Luva - Luen
Ly - Lett å høre, bråkete(dætti var ei ly bjelle- Denne bjellen hørte man jammen meg godt)
Lydde - Lyttet
Lydde (navnet sitt) - Avlød navnet sitt
Lye - Lytte
Lye ut - Spørre ut, få greie på, være nysgjerrig
Lyg - Lyver
Lyg sæg itte tæll - Er slik som det bare må være
Lygnil - Lyn
Lykkje - Løkke
(gå) Lykkje-vis - Gå hals over hode
Lykkjom - Løkkene
Lys-karom - Gutta som jobber med linjearbeid i E-verket
Lys-trå - De utvendige ledningene som fører strøm til abbonentene
Lys-ståLpe - Mastene som de elektriske ledningene henger oppe i.
Lyt - Må
Lyt`n så lyt`n - Må man så må man
Læ (høgt) - Le (høyt)
Læ (vara) - La (være)
Læfse (tæll) - Daske/slå
Læfse-fisen - Betegnelse på tarmgassutslipp etter stort inntak med lefse (dette gir nesten alltid en karakterisk aroma som ikke alle, merkelig nok, setter stor pris på
Lækkje - Kjetting
Læpa - Leppe, flik
Læss itte voLe - Late som ingen ting, overse
(har) Læsst - (har) Lastet
(har) Læsst - (har) Låst
Læsst (som) - Late (som)
Læt (fæLt) - Låter (fælt)
Læt att - Lukk igjen
Læt opp - Åpne
Læta tæll - Gi bort det som trengs for å lage en ting
Læx (tæll) - Vokser til, noe/blir noe
Løgi - Løyet
Løgi sæg fast - Løyet så mye at man møter seg selv i døra med sine egne løyner
Lø-i - Amper stemning
Lø-in - Lodden
Løta - Måtte
Løta læta tæll vørkje - Måtte bruke egne ingredienser
(er på) Løypa- Er på farten
Løyper - Reiser, farter rundt
Løyse boksa - Finne fram anus, for snarlig oppstart av avføringsoppdrag
Låg håss jintom - Lå hos jentene, overnattet
Låg-leinni - Lavlandet
Låg-skor - Vanlige småsko
Lågå - Flamme, ild
Lågå-brænn - Brant meg stor intensitet
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
M - Emment
MaL - Mas
Marke-teintri - Salg av mat på arrangement
Mark-etin - Markspist
Marsivær - Vondvær med vind og snø
Maroder - Stiv og støl, ha vond kropp
Massing - Messing
MauLer - Spise bare det beste/pålegget
Maullukse - Larve type "Michelinmann"
Meg-a - Lat treg fyr
Meg-a - Det som mennene har mellom beina
(i) Meen - I mens
Me-g - Urin
Meg-skvætt - En dash med urin
Meg-stråLe - Frisluppet urin som står under trykk
Meille - Anmelde
(dæ va) Meint - (det var) Tilfeldig/ Som det skulle vært noe som sto bak
Menkje (meinkje) - Mygg (Størrelse large)
Menkje-krakk - King size Mygglignende insekt, stankelbein
Me-roko-spell - Betegnelse som kan brukes på div innretninger, gjerne type "Aukrust oppfinnelser"
Meske - Smiske
Mig - Urinerer
Miga - Pizza
Miger-trøyng - Stort behov for frislipp av urin
Mill-vøLi - Forholdsvis mildt vær
Minner - Mindre
Minners - Hvis ikke, med mindre
Min-skøtt - Dynamittsalve
Miskjinte (uttalas: miss-kjinnte) - Tok feil av (feks en person, trodde det var en annen)
Miskufse - Ta feil
Mislydde - Hørte feil
Misstrefs - Mistrives
MjukLe - Fomle, plundre
MjæL - "Sekk" for å fange fisk i
MjøLbøLe - Trekiste for å oppbevare mel i
Mjå (i kneom) - Sliten. mo
(på) Moa - Avtjene militærtjenesten
MoL-(f eks)skaut - Voldsom skuddløsning, moL er forstavelse som sammen med påkoblet ord, angir stor mengde, f.eks moLfeis =kjempemye og ofte utslipp av gassen som dannes i tarmsystemet, og som skaper mye glede og moro når utslippene finner sted
Mo-mangi - (i samme) Øyeblikk
Mompe (og æta) - Stappe i seg mat
Monke-fes - Dis som kommer sigende sen kveld ved et tjern
Moped-kLinning - KLinning (se kLinning) som er såpass seig at den tåler å bli fraktet med moped på dårlige (Torpe)veger uten å gå i stykker.
Morodde - Moret
Morsk - Alvorlig
Mudd - Mygg
Mudd-etin - Hardt angrepet av mygg
Murer-stega - Stige med ekstra kort avstand mellom trinnene
Murua - Mareritt
Muru-kvist - "Sammenvokst" kvist plassert over senga, for å forhindre mareritt
Mus-etin - Muse-spist. Utrykket brukes om hva det skal være, som en eller flere mus har spist på. Forklaringen har bare tatt hensyn til: spist på av dyret mus...
Musj-on - Ammunisjon
My-attåt - Mye av tiden
Myr-leint - Når bakken begynner å ligne på ei myr, Rått,fuktig
Mæ-a - Med ham
Mæ-n - Med henne
Mæddas-kåkke-lering - Laging av middag
Mæ-fødd - Medfødt
Mæ-føLd - Holdt under oppsikt, blir fulgt med
Mæ-følels - Medfølelse
Mæ-gådd - Brukt opp, gått med
(pis) MæL - (pus) Maler
MæL (kaunn) - Maler (korn)
MæL (fæLt) -Snakker og snakker og snakker og snakker og snakker og snakker
Mæ-lei - Medbakke, nedoverbakke
Mændigt - Voldsomt
Mænnstokk - Menneskelig avfallsprodukt, type "kabel"
Mæn-æn - Med hverandre
Mærkjer - Merker (du noe)
Mærkjer - Merker (f eks marsj merket)
Mærj - Marg
Mærra-bett - Kraftig klyping med hele hånden, på innsiden av låret
Mært - Merket
Mæssom - Liksom
(i) Mæstelagi - I overkant
Mæ-ti-in - Medtatt
Møkk-sabb - Urenslig og udelikat person(ofte ungkar)
Møkk-sækken - Magesekken (også egnet til ufordedaktig omtale ov noen)
Møl - Møll
(i) Mørkji - (i) Mørket
Mørrer å syng - Muller og synger
Mågå - Mage
Mågå (fisk) - Sløye fisk
MåLbrøtti - Stemmeskiftet
MåLbænn - Målbandt
MåLbænn - Måle bånd
MåLer - (en)Maler
MåLer - Maler (svart)
MåLer - Måler opp f eks en avstand
MåLer - Måler f eks strøm måler
MåLerskrin - Sminkedukke
Månjøsi - Månelyset
(da vart dæ) Månjøst - (da ble det) Månelyst!!
(ei) Mårk, flere Mærker - gml mål Ei mårk er 250 gram
Måske - Maske i forbindelse med strikking
Måså - Mose
Mårå - Morgen
Mår-ått sæg - Våkne skikkelig opp, ta seg god tid om morgenen, bli klar til dagens dont
Måte dæg - Tilpass for deg, fikk som fortjent
Måte på sæg - Prøve på seg, sjekke størrelsen
Måså - Mose
Kaurer (selvlagede og spesielt vakre)
i tillegg til at de er ekstremt gode å ha når man skal tenne opp i ovnen
Kaurer (selvlagede og spesielt vakre)
i tillegg til at de er ekstremt gode å ha når man skal tenne opp i ovnen
TAL DIALEKT !! (gjør som de tøffeste) NaggeLsprætten - Neglesprett Nag-eL - Negl Nakjin - Naken Nakjin - Brukes også om å ikke vare påkledt, f.eks hvis man går i undertøyet Nakjin åvabeltes - Bar overkropp Nasahog - Klø i nesen, tolket som varsel om snarlig besøk av fremmede Naut (sæg itte) - Greide ikke å holde seg oppreist Nava - Neve / håndfull Nea-før - Nedenfor (reiv) Neatt - Rev ned igjen Ne føre - Alle og enhver/overalt Ne-gådd - Tom for krefter, luften gått ut av Ne-jennom - Nedover Nemme - Nær /nesten Nemme (føttom) - Nede (ved siden av føttene) Nemmst - Nærmest Nemmst ræven - Utrykk brukt om noe som er så dårlig som det nesten går an Ner-som - Untatt Ne-røytt - Til forfalls pga manglende vedlikehold Ne-tin - Tatt ned Neått - Nedfor Neått-vøksin - Relativt lav, kraftig person Ni (drekke f eks) - Storm (drikke), voldsom No-hali - Ca No mæ di - Kanskje, er inne på noe NoL - Nord NoL-jennom - Nordover Non hår - Noen og hver (kaffe) Nu - Manuelt instrument av tre, for knusing av kaffebønner Ny-fikji - Nytt og spennende Nykkjil - Nøkkel Nykkjjil-kjippe - Nøkkelknippe Nyss - Nylig Nyste - Garnnøste Nyste - å Nøste Ny-vøLin - Relativt ny NæggeLlakk - Neglelakk Nødd om - Nødt til Nø-garn - Inngjerdet område av begrenset størrelse, tilknyttet fjøset NøLdre (Lænn) - Nordre (land) NøLe - Lite traug NøLst - Lengst mot nord Nømin - Nummen
Nøygd (vart du nøygd, nå a) - Fornøyd (ble du fornøyd, nå) Nøygd om - Må
Nøyte (ti-ia) - Utnytte, Bruke godt, Få mest mulig ut av
Nå fystes (dæ har gått høL på dæssi hembønn-ne Torpevåttom mine)- Først nå (som det har blitt hull på disse hjemmestrikkede Torpevottene mine)
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
O - Det som grisepurka er når hun har lyst på svinaktig god grisesex
Ok - Akte (kjelke)
OL - Ord (husk å uttale tjukk l( skrevet slik: L))
Ombønnin - Bandasjert
Omkjæms - Omkommer
Omkømmin - Omkommet
Omkømmin - Blakk, mangle alt
(i) Omkømminheten - Fattigddommen
(har) Omkømmis - (har) Omkommet
(å) Omkåmmås - (å) Omkkomme
Omrått (sæg) - Tenkt seg om, ha ordnet seg
Omsvæv - Bryderi
Op - Åpning, hull
OppaLd - Oppvokst,oppfostret
Opp-et-in - Spist opp (maten)
Opp-et-in - Oppspist (av mygg)
Oppfønnis - Oppfunnet
Oppgådd - Hevet seg (deigen)
(vara helt) Opphengd - Ha mye å gjøre, ikke ha ledig tid
Opphengd - Var hengt opp
Oppjev - Sliten, utkjørt
Oppjidd - Var oppgitt
OppjiggLe - Midlertidig, dårlig oppsatt, helt ustøtt
Oppjør ve stubben - Betaling for utført arbeid umiddelbart etter jobben er utført. Eksempelet henspiller på betaling for hugging av tømmer, mens tømmerhoggeren fortsatt står ved siden av stubben!
Oppjøs - Være på vakt, oppvakt
OppmåLd - Oppmålt
Opprådd - Mangle virkemidler, ikke ha fler ideer, har gått tom
Oppsti - Oppstått
Oppstænnels - Oppstandelse
Oppti-in - Opptatt
Oppvørkje (sæg) - Yte noe/ være oppmerksom
Oppånæn - Oppe på hverandre
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Panke - Banke
Papp-a - Puppen
Papp-opp-støyter - BH
Para føttom - Stokke beina Passte - Passet
Pe-eln - Pillen
Pellrikot / Pelrikot - Småved av f.eks kvist
Peisbrun - Peishylla
Periodetorping / Periode Torping - Person som er i Torpa på periodisk basis og ikke permanent. (Som de selvsagt aller helst ville være)
Pi-in -Pinnen
PikkhøL - Buksesmekk
Pikkspråtte - Buksesmekk
Piltre - Rank gange (katten piltret)
Pin-dauve - Dø under store smerter
Pinshaug - Bålbrenning Pinseaften, med påfølgende fest. Var mye mere feiret enn santhans
Pisilsup - Nymelket melk, spandert på katta
PLasstikkpeeing - Kreditkort
PLasstikkåbbår - Så liten abbor at den nesten er helt gjennomsiktig
Pole-tin - Politimannen
Polle-tikkrer - Politikere
Preka - Pirke (bortpå)
Prupp - Liten bråkete fis
Præss-æter-gæLn-ing - Psykisk ustabil person
Prøfft - Prøvd
Prøveak - Et prøvehopp
Prøvsam - Oftes brukt om barn som tester ut grenser
Prøvstykkji - Se prøvsam.
Pullre - Koke, boble
Pussegummi - Viskelær
Putt uti vatne - Falt på hodet i vannet
Pu-uln - Pullen (f.eks det kjente fiskevannet: Ukse-pu-uln
Pænnkaku - Pannekaker
PæL - Påle
(å) Pælle (0ppat) - Legge nytt gulv i en bås i fjøset
Pælling - Gulv i en bås i fjøset
Pærve - Et pek, et puss
Pø om pø - Litt om senn
På ei von - Sjansespill/ i tilfelle
Påfønni - Blitt funnet på
Pågøttin - Blitt gjettet på, tippet på
Pågå-lig - Aggresiv/være på hugget
Påhadd - Blitt hatt på
(itte) Påjøran - (ingen) vits, bortkastet, trengs ikke,(ikke) viktig
Påk - Myk kvist beregnet på å slå dyr (Ingen må fortelle dette til barneombudet, men det var jo helt vanlig at det også befant seg en påk inne også. Denne ble brukt i barneoppdragelsen (feks. Hvis du itte ær snill gutt nå, så skar je "##¤$£¤## ta åsså finne påken!!) Som regel var det nok å framsette truslen om å finne påken, for at barnet skulle være snill gutt)
Påkømmin - Funnet på
påmært - Merket på
Pånæn - På hverandre
Påpanke - Slått
Påskøtin - Beskutt
Påstiin - Blir påstått
påsæLa - Å ha alt for mye å gjøre, enten det er jobbrelatert eller familiemessig
Påsån - Posen
Påtå - Stappe i seg mat/ spise
Påveire - Blitt surret på
På-vona-gjort (På-åna jort) - I tilfelle
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Raje - Liten slank, kvistet trestamme
(vara) Rakke - Være infam, være en jævel
Rangbård - Vrangbord på et strikketøy
Ranga - Vrangen
Range - Vrengt
(å) Rappe - Å fuge mellom tømmerstokkene i en tømmervegg
Rasar - Drar avsted i full fart
Rasar - Fester og/eller farter rundt
Rat - Matavfall, f eks fra fisk
Rat-talik (uttales Ra-at ta-alik) Tallerken satt frem på matbordet, beregnet på midlertidig oppebevaring av matavfall fra måltidet, f eks fiskebein o.l.
Raufoss fræmmen - Å ha mensen
Raunna - Brødskokrpen
Rauvlett - Rødkinnet, frisk ansiktsfarge
Rebbetisse - En skrevet historie, stykke
Re-ein - Skiløypa
Rega og gå - Bevege seg sakte og ustøtt
Rei - Red
Reie av - Ha det rotete, Skitne til, lage det søplete
Reinspikke - Real, Ekte
Reis - Steilet
(vea)Reis - Små trær beregnet til å ha inn i en vedovn, eller peis, helst i den kalde årstid, for så å tenne på dem for å oppnå en høyere temeratur inne i rommet der ildstedet befinner seg. Disse små trærne er hugget, kvistet og slinnet (se slinnet under dialektord i Torpa) Deretter er de stablet på hverandre med størst mulig mellomrom for å oppnå størst mulig effekt for snarlig dehydrering. Disse trærne kalles når de er oppstablet, for et reis. Før i tiden var det bestemte mål på et reis ved.
(gjøra ei) Reise - Gå på rattata
Reise ratt - Reiste rett forbi
Ressæft - Resept
Ring-om-rænnete - Vannrette striper på et klesplagg f eks en genser
Ris (opp) - Farer opp, spretter fort opp
Ris (opp) - Stort volum, Blir høyt, tar stor plass
Risp - Kort fortelling, liten historie
Ristil - Kniven som skjærer torv på en plog
Ro - Innvendig hjørne
Roko - Skyffel, spade
Rom-teint - Å ha mellomrom mellom tennene
Rompe - Dyrehale
Ro-skakken - Diagonalen for å finne 90 graders vinkel
Rosom - Illustrasjonene/bildene. I en avis eller et ukeblad. F.eks "Nei, je les itte, je bære såg på rosom, je ama.
Rultin - Småfeit og slapp
Runnert - Ødelagt, skadet
Running - Sirkel
Rupe - Rype
Rupsækk - Ryggsekk
Russ-ine - Rosin
Rusul - Stor og kraftig
Ryk - Slutter å leve
Ryk ve - Slutter å leve
Ryk - Ryker
Ryssj - Rykk, napp
Rædde - Snakke
RæffhøL - Anus
Ræka (utur sæg no ulikhet) - Komme med sårende, ufine kommentarer
Ræka (fram foten) - Slenge (fram beinet)
Rækk (itte) - Rekker (ikke)
Rækkje - Overrekke, gi
Rækkje - Rad, rekke
Rækkje (oppat) - Rekke opp igjen strikkingen
Rækne - Telle
Rækne skjyllskap -Vedkjenne seg å være i slekt med
Rækner mæ - Regner med
Rænn - Rant
Ræse (på) - Steke litt
Ræss-om-dæ-va - Rett som det var
(hadde) Ræva på nakka - Var langbeint
Ræva ta ittno - Person som er helt bak mål !
Rævbæll - Kjøttfull forhøyning plassert midt på baksiden av menneskekroppen
Ræven - Rødreven
Ræven - baken
Rævskoro - Rumpesprekk , Rørleggersprekk
Rævstykkji - Dårlig gjort, en ille handling
Rødde - Rydde
Rø-om - Alle innvendige hjørner
Røki av - brukket
Røki - Har vært røyk
Røki - Dødd
Røki ve - Dødd
Røkki - Har rukket
Røkk (itte fram) - Rekker (ikke frem)
Rønni (vatten) - Rennt (vann)
Røta-nøLe - Høvelig navn på en lat person
Røtin - Råtten
Røtin - Lat
Røtin traffik - Noe som er helt bak mål
Røy-kjer - Inhalerer nikotinholdig røyk fra en sigrett, som man holder med en hånd opp til munnen. Så suger man den nikotinholdige røyken så langt ned i lungene som man kan.
Røykkt - Røkt
Røyr - Rør-ledning
Røyr - Dør ung og/eller uventet
Råk - Isgang i elv
Råkk - nådde
Råkkte - Traff
Råkkte gLåtten - Traff "midt i blinken"/ Tilfeldigvis perfekt "timing"
Råkå - Å rake gress
Råme - Fuktighet
Råslark - Lukten som hunder ofte har i munnen
Råssjin - Fuktig/rå
(ta med) Rått og røti - (ta med) Absolutt allt, uansett tilstand
Eksempel på rævskoro. Som vi alle ser så er dette en av de bedre
Eksempel på rævskoro. Som vi alle ser så er dette en av de bedre
Borde vara straffbart å itte tala dialekt! Saga-int - Tregt, ujevnt, sakte (oppå) Sala - Stort rom i 2.etg på gardsbygninger SaltbaLja - Stor trebutt til nedsalting av kjøtt Sams regn - Sammenhengende regnvær Saug - Sugde Schjerr (boLåver) - Vinglet, sjanglet Schjærrt - Stjert Schjøtt-vøLin - Uforsiktig Schjæker - Skjeker, for å koble hest til div redskap Schjærner - Stjerner Sea-om - Si i fra Sea (kæn vi ture) - Senere (kan vi innta alkoholholdig væske) Sea (jønsåk) - Etter (sankthans) og fram til nå Sea (i frå) - Si (fra) Sega - Sige, bevege seg sa-a-aakte Seigeste sælbota - Lenge å vente på noe skulle bli klart, langvarig venting Seille sænn - Solde sand Sekk-unn - Sekunder Semmert - Ikke så bra Sengerommi - Soverommet Sigin - Sliten, sigen Siibein - Ribbein Si-kaudde - Å ha lavthengende testikler Si-in - På siden SikkretssæLa - Bilbelte Siræve - Når rumpen (eller buksene) er i nærheten av bakken Sinu - Sene (i kroppen) Sinu-tråtån - Krampe Sitt itte fast i feiten - Er slett ikke feit Sjagge - reise, Dra Sjaka-in - Ustø, sjanglete Sjauffør - Sjåfør Sjein - Skinte Sjena - Vingle, bevege seg ustøtt SjessbLa mæ tynt - En dash med flytende avføring, gjerne i underbuksa! Sjukhusi - Sykehuset SjuLde - Skjulte SjuLde - Skyllet Sjye - Overskyet, uklart Sjyfyln - Høvelig påvirket av alkoholholdig drikke Sjygg - Redd, var Sjykju - Falleferdig hus, skur Sjyll - Være i slekt med SjyllfåLki - Slektningene Sjyllskap - Slektskap Sjyllug - Skylder penger Sjy-sjinn - Søsken
Sjysjinn-bytte - Navn på fenomen som oppstår når to søsken gifter seg med et annet søskenpar. Sjy-sjinn-bånn - Søskenbarn SjæLv - Skjelver (er) SkjæLv - Når man skjelver SjæLvheint - Når man skjelver på hendene Sjøyt - en Skjøt Sjøytninga (mai/juni) - Tidsrommet mellom f eks mai/juni Sjåmete - Uklar, disig Sjå sæg føre - Se seg for, være forsiktig Skabelon - Fasong, kropp, form Skar - Skal Skar (tømmer) - Skjærte (tømmer) Skar ha liten - Er gravid Skaudd - Tåke Skaulle - Skolde (grisen) Skaull-røytt - Totalt befridd for behåring Skaut (sæg(over vægen)) - Skjøt (seg(over veien)) Skauv - Skyvde (vara) Skev - Ikke i form, beruset Skifte - Når mat er utporsjonert til hver enkelt (Dæ ær skifte) Ski-smorning - Kjemisk produkt beregnet på bruk på undersiden av ski Skir - Flertall av ski Ski-veo - Råstoff til skigard Skjei - Ubestemmelig mengde, litt, noe Skjeld - Skilt (avsluttet ekteskap) Skjella - Skjelden(ikke så ofte) Skjellna - Eiendomsgrensen i utmark Skjellne - Skjeldne Skjellne - Skille mellom Skjelt - (trafikk) Skilt Skjena-in - Ustø, vinglete Skjepp - Skip Skjepp-tisk - Skeptisk SkjuLe (ta fingrom) - Skylle/ vaske (fingrene) Skjære - Saks SkvaLa - Betegnelse på væske som er i full fart, f eks sterk urinering. Man vil alltid høre når det skvaLar Skjyllug - Å skjylde noen penger /Å stå i gjeld til Skjyre - Skjøre, sprø Skjyru - Sigd Skjyttri - Jakt Skjæfte - Drikkeøse Skjæfte - Sette skaft på f eks en øks SkjæLin - Gå til spille/ til ingen nytte Skjæm - Ikke være i form, gjerne brukt om fyllesyke Skjæra avgaLe - Starte opp i full fart Skjørreir - Betegnelse på et dårlig hus Skjørvengom - Skulderbladene Skjøt dæg i ! - Ta sats ! SkoLo opp - Legge under/bygge opp på midlertidig basis Skompe (tæll) - Dytte til/komme bort i Skor - (Flere) Sko Skrabel - Ikke i form, småsjuk SkraLa - Smelle, ramle SkrasLe - Le Skrasschel - Latter Skraut ( ta a ..) - Skrytte (av han ) Skreill-rus - Med overlegg hurtig inntak av alkohol for deretter på kort tid oppnå ønsket virkning med beruselse Skreillte (att døra) - Slengte igjen døren Skreillte (tæ hænnom) - Slo til ham Skreillte (pottet) - Skrelte (poteter) (Husk: Rå poteter skreller man. Kokte poteter fLasar man.) Skreo - Takras, ras Skrett - et Steg Skrevi - i Skrittet Skrev-sylte - Kvinnenes godsaker Skrikje - Fuglen Nøtteskrike Skruft (fast) - Skrudd (fast) (å) Skruve - (å) Skru (ein) Skruve - (en) Skrue Skruv-more - Mutter Skruv-jønn - Skrutrekker Skrædd - Gammel (bil)skradd Skræll - Smallt, skrallt høyt Skrødde - Harket / rensket halsen SkrøLe - Simpleste sort hus SkrøLin - Ikke bra, dårlig Skrømschler - Spøkelser Skrått - Kropp Skråttvont - Fysiske plager Sku - Skulle SkuL - Gulspurv SkuLa - Skolen SkuLhusi - Skolen, rettere sagt huset som skolen avholdes i SkuLir - Skyller, matavfall som grisen får (å) Skulse - Avregne likt, uten bruk av (mere) penger Skunne sæg - Forte seg Skunn - Skall Skunni - (egge) Skallet Skurete - Kosete, kjælen SkurkLædd - Virkelig en koseklump
Skurve - sårskorpe.
SkvaLar (og regner) - Høljeregn
SkvæLj - (en) Skvett
SkvæLj oppi ølit sætt i koppa mine - Slå en liten skvett sats i koppen min
Skvættæl - Skvetten, lettskremt
Skvøtti (å reigne) - Skvettet (og regnet)
Skvøtti - Har blitt skvettet
SkæLk - Skalk
Skælle - Skalle, panne
Skælle - å Nikke (ballen)
(ta) Skæns - Skyte med anlegg
Skæns - Hj.lagd målestav med hel og halvmeters merker til kapping av tømmer
Skænte ta ølite grænna på mitten - Hugg vekk littegann på midten
Skøri - Skjært
Skøtin - Skutt
(helt) Skøtin - Utslitt, helt ferdig
Skøtt - Skudd
Skøv - Skippertak, ekstra innsats
Skøv - Kort sykeperiode f eks omgangssyke
(har) Skøvi - (har) Skyvd
Skælle - å Nikke
SkåkkLe - Gå ustøtt, f eks med høyhælte sko
SkåLdynge - Rusk og rask som samler seg under veden på gulvet i skålen
SkåLn - Vedskjulet
SkåLv - Skalv
Skånka - Låret, foten
Sla-a - Sleden
Sla-føre - Vinterføre
Slaglunne - Drager under et bjelkelag
Slafsete (jort) - Dårlig utført, hastverksjobb
Slamsin - Tom, uten kraft, henge og slenge
Sleikje - Slikke
Sleipe - Snegle
Sleipe - Stokker stilt opp på skrå for å skyve tunge ting tilværs på
Slev - Sikkel
Sli - har Slått
Slinne - Fjerne en stripe med bark, så veden tørker
Slintre - En kjøtt trevl, Brukes også som beskrivende ukvemsord mot folk
Slitin - Sliten
Slæffte - Slapp (taket)
Slævja - Sikle
Sløffe - Sløyfe
Sløffe - Pen jente
Sløkje - Angelica sylvestris
Sløkjinn - Høy slank person
Sløkkjer - Slokker
Sløkk-ne - Sluknet
Slå-felt - Være hjemme fra skolen
Slång - Slang/dinglet
Slå på trån - Telefonere
Slå på reinna - Være førstemann
SmaLa - Skrall, Smallt
Smal i kjakaom - Magert ansikt, hulkinnet
Smiun - Smia
Smiu-ste-e - Ambolten
SmoLd - Smurt
Smorning - Smørefett, smørning
Smorningsslitin - Gått tørr for smørefett
Smørja (utåver) - Smøre (utover)
SmøygstoL - Beltehempen på en bukse
Småbrøtin - Liten og nett, småvokst og pen
SnaveL-full - Nok påvirket av alkohol til å bli snakkesalig
Sneill-trå - Sytråd
Snuril - Penis
Snutt - Snudd
Snykte(ogGauLe) - Snufse og gråte
Snypin - I minste laget, liten og trang
Snællre - Snakke borti, avbryte
Snæpa - En liten flik
Snære (i potetgrasi) - Potetgresset har såvidt frosset
Snære (i skælla) - Virkning av lett beruselse
Snøheilt - Ligge sammenhengende snø
Snøygg - Rask
Snøyggvinælheten - I all hast
Solli-sjon - Lim beregnet til å lappe punkterte slanger med
Som snøyggest - Bare et øyeblikk
Spae - spade
Spajering - Spørsmål om, diskusjon
Spaserde før mæg - Gikk for meg
SpegLe sæg - Se seg i speilet
Speinte - Sparket
Speinte - Er spente
Speinte fæLt dænni børsa - Dette geværet hadde kraftig rekyl
Speinte på mæg skiom - Spendte på meg skiene
Spe-kja (sæg) - Fysisk aktivitet
Spellranes ny - Splitter ny
Spelt-opp - Gått i stykker, sluttet å virke
Spikjin - Speken, tørr
Spikjipølse - Spekepølse
Spikku-lerde - Vurderte, tok stilling til
Spile - Speil
Spisse - Spisset
Spissk - Kjekk, flott
Spisskammers - Lite rom, i tilknytning til kjøkkenet, for oppebevaring av mat. Dette var før kjøleskapets inntog i de tusen hjem
Spissbur - Skøyer
Spiter - Tynn kraftig stråle
Spiterdreto - Flytende avføring sluppet ut under kraftig trykk. ( Denne bør
unngås å få i underbenklærne!)
Spjut - Spyd
SpoLd - Spurt
SpoLde - Spurte
SpoLn - Halen
Sprette jub - Lek med å sprette en pinne med en annen pinne
Spræne - Liten regnskur
Sprøkkin - Sprekt
(har) Sprøtti - (har) Sprettet
Sprøtt-i - Fiskestangen
Sputt - Spytt
Sputte - Spytte
Sputt-kLåsse - Spytt klyse
Sputre - Sprute
Sputærn - Spruten
Spy - Oppkast
Spy-fæLig - Kvalm, Måtte nesten kaste opp
SpyfæLig - Ble nesten kvalm, i overført betydning, av noens oppførsel
SpæLfrakk - Kjole og hvitt
Spørja - Spørre
Spørjas - Spørres
Spåmænn - Hakkespett. Ikke noe godt tegn å se denne !
Spårr - Spurv
(gå) Sta - Falle, møte veggen
Sta-ji - Når gresset har stått for lenge på rot, blir det staji, altså dødt og tørt
(er) Stam - Betegnelse på en som stammer
Sta ætter - Hente
Staurgran - Lite grantre, egnet til å lage en staur av
Staurlag - Mellomrommet mellom staurene i en hesje
Stega - (en) Stige
Stega - Skritte
Stegaom - Stigene
Stegom - Skrittene
Steg-renne- betegnelse på spennet i ski
Steikje på laje - Ikke greie å utføre planlagt arbeide (se også Laje)
Steikjer-åvn - Stekeovnen
Steilla (før) - I stedet for
Steille mæ a.. - Ha sex med han..
Steille mæ n.. - Ha sex med henne..
Steille mæ`n æn - Ha gjensidig samleie
Steilli - Stedet
Steillt sæg boLi-di - har ordnet seg dårlig, mot bedre viten
Steillt sæg kLeint - Har ordnet seg dårlig på alle måter
Steinvått - Beskrivende ord om litt regn
Sti - Har Stått
Stikke - Flis i fingeren
Stor-kuLa - Voldsomme greier, Kolosalt, kjempevoldsomt
Stor-øygd - Store stirrende øyne, se også GLåm-øygd, Ligger også bilde av storøygd person se under "fildeling"
Strange - Lite tre kvistet og slinnet, klart til å brukes til f.eks ved
Strattin - Stiv, struttende
Strena - Loffet, gikk
Stri-stappe - Hardstappet, f eks en striesekk som er hardstappet
Strompom - Buksebeinene
Stryk - Reiser, drar
Stryk (mæ strykjønn) - Stryker (med strykejern)
Stryk mæ - Dauer
(blir) Stryken-ve - (blir) Død
Stryffte - Kvelte
Stryphærse - Halsbånd som strammer mer og mer rundt halsen til hårdre
hunden drar
Strype hæL - Kvele til døde
Strylle - Kremmerhus
Strylle sæg - Krølle seg ,(Møkka strylle sæg på hu-un - Skitten krøllet seg
sammen på huden)
Strøy - Det man strør med
Strøye - Strø
StråL - Ungdom
Stufte - Falt
Stuggun - Stuen
StuLkin - Stiv, ubevegelig, være en kødd
Stultre - Gå vaklende
Stultrer - Styltrer
Stunner (fram tiia) - Ønsker tiden skulle gå fort, lengter
Stunnsamt - lenge å vente på noe man stunner på- se overstående.
Stupe hærslykkje - Rundkast/bråstopp
Sturte - Stupe død
Stutt - (minibank-)Kort
Stuttbokse - Shorts
(vara) Stuttpikke - Velkjent fenomen for mannlige isbadere bl.a
Stutt unnboxe - Truse
Stu-un - Tid (å ha tid)
Stygg-pen,my,go, kLein og masse andre ord som kan kobles sammen med forstavelsen stygg.. - I denne sammenhengen betyr stygg - veldig,kjempe,skikkelig.
Stykkji - Stykke
Stykkji - Handling, å gjøre noe
Stykkji-i - Stykket
Styme (avgaLe) - forholdsvis rask gange uten å se seg til sides, men uten noen særlig mål eller mening med turen
Styng - (innsekt) Brodd,"stikkeredskap"
Styrels - Som "de høyre makter" har bestemt
StæLa - Stjele
StæLLt - Sterkt
Stæmpil - en Stempel
Stø-a - Støtte, lene
Støkkin - Stukket
Støkkt - Blitt skremt opp
Støkkt - Fått en brist (f.eks et glass)
StøLin - Stjålet
Stønning - En støtte, hjelp
Størhusi - Beboelseshuset
Stø-sætt - Står tett i tett, helt overfylt, så mye som det er plass til
Støyp - Betong
Støyfft - Støpt
Støyt-skur - Kortvarig regnbyge med ekstrem kraft Stemmer bra idag 10.06.11
Støytte - Støtte (til noen F.eks)
StåLe (ei øks) - Smi inn nytt eggstål i ei øks
StåLtne - Størkne, stivne Står om - Haster
Stårr - Siv
Subbin - Negativt ladet uttrykk, Ukjekk, grisete
SuggeL - Godteri, egentlig kraftig kost som flesk
SuggLint - Ikke så bra, Ganske ille
SuLe - Såle
SuLe - En slask
SuLu - Svale
Sunn - I stykker
SuuLn - Sålen
Svara oppatt - Etter å ha vært hjemme fra skolen en dag, kunne man svara
oppatt, dvs Gå på skolen en dag man hadde fri, for å ta igjen det tapte
SvammeL - Uro, mye trafikk
Svaspe (ta ølit ta boLi) - Vaske/tørke av litt, uforsiktig og hurtig utført
Svav - Sov
Svega - Svaie
Sveip-lik - Var i forbifarten visse likhetstrekk, lignet litt på
Sveiv (rundt) - Gikk rundt
Sveiv - Sladdet
Svepo - Svepe/pisk
Svultin - Sulten
Svæft (ongen) - Fikk barnet til å sove
(i) Svævna - (i) Søvne
SvøLde - Svelget
SvøLj - (en) Svelg
SvøLja - Svelge
SvåLk - Lang myk grein brukt som pisk
SvåLk - Lang tynn person
SvåLke - Piske
Sy (en vegg) - Panelere (en vegg)
Syg - Suger
Syg - Sug
Syr (i kvæfsboLi) - Susende lyd, som i et hvepsebol
Syndan - Søndagen
Syni - Synet
Synn omm - (er)Synd på
Synnomm - På sørsiden av
Synna - Syd for
Synns - Synes
Synnste (bruki) - Gårdsbruket lengst mot syd
Synst - Lengst mot sør
Systom - Søstrene
Systrom - Søstrene
Sæg (dæ) - Si (det)
Sæg - Seg
Sæg om - Si i fra om
(bli) Sækken - (bli) Sistemann
Sæl - Dyret sel
Sæl - Selger
Sæl (ta) - Glad i
(go) Sæl - Godslig
SæLa - Sele
SæLa på - Starte opp
SæLa-in - Henger ned på midten , saler
Sælbot - Vel undt
Sæt-er - Bry seg om
Sæt-er - Seter f eks stolseter
Sæ-ter - Gress som under tørkeprosessen blir satt i (høy)stakk for natten, for så å bli spredt utover neste tørkedag, ergo er det ganske riktig å oversette med: høystakk.
Sæten - Stemmer, er riktig
Sætt - Sats ( Råstoff til HB)
Sættvørkje - 40 liter vann, 10kg sukker og 1kg gjær
Sætt-tæll - Satt livet til
Sæv - Sover
Sææn - Sanden
Sø - Fersk kjøttsuppe
Sø-a - Syd for, på sydsiden av
Sø-jennom - Sydover
Søkna - Hverdager
SøLsamt - Klinete, lett å søle seg til
Søkkje - Søkke
Søkkje sæg på - Kaste seg over
Søre - Søndre
Søvi - Sovet
Søykje - Bjeffe, gjø
Søykje - Hoste
Søyll - Flatbrødsoll
Søyll-brø - Flatbrød til soll, Brukes også som uttrykk om noe som er tynnt og/eller sprøtt : f.eks " dæ var fari sæg itte tjukkre hæll søyllbrø"
Sø-ått - Sydover til, bort til
Søåver - Sydover
Såg hali ølit tæ-a - Så nesten littegrann til den..
Såg sæg føre - Var obs, passet på, så seg godt fore
Sågauk - Fuglen vendehals
Såkk sammen - Sank sammen
Sålessna - Slik/ således
Såmmå - Samme
Såmmå nøa - Like ille igjen
Sånemme - Nesten
Sånk - Sank
Sår-skøtin - Skadeskutt
Såpstykkji-e - Såpestykket
Så vitt dæ ær att je var atti`n - Traff henne såvidt
Såvå - Sove
Såvådåkke - Sovedukke, nedsettende kommentar brukt om kvinne som det mildt sagt ikke er noe futt i.
Slik kan det i værstefall gå hvis man er si-kaudde!
Slik kan det i værstefall gå hvis man er si-kaudde!
Byner å bli my ord Tabbe-lakk - Korrekturlakk Taffte - Tapte Taft-bort - Mistet TaggeL - Hestetagl Ta hyven - Fort deg avgårde, spring raskt TaL - Snakk TaL - Tall TaLas - Snakkes TaLas ve - Snakke med hverandre Talik - Tallerken Ta nøying - Gå tungt, møte motstand, ta tak Tapabruk - Taps prosjekt Tarme (att å fram) - Beveget seg forholdsvis hurtig ved hjelp av beina Tarsji - Etasje Taugg - Tygde Taunn - Tann Tava - Guttunge Te (fram) - Vise (fram) Tedde (fram) - Viste (fram) Tedde (bra, dænna pe-en) - Vistes, Ble tydlig skrift med denne pennen Tei-i /Teji - Tint, ikke frosset. f.eks marka er tei-i - det er ikke tele i bakken Teinnte - Ble fly forbannet Tenn - Tinn Tente (peeing) - Tjente penger Tente - Tjente (Arbeidet) Ter (itte) - Vises (ikke) Terre (på) - Tirre, erte Tet - Alle fugler av meisefamilien Te-tt (fram) - Vist (frem) TettmjøLk - Syrnet melk Tett i huggu-i - Å ha lavt innhold av IQ Tett i ræven - Å ha vansker med å få avføring ut i dagslys Tett ve - Klin i nærheten av, rett ved siden Ti - Tatt Ti høL på (f eks kaka) - Startet, begynt å bruke av Tia - Tiden Ti-a - Tie stille Tidd - Befruktet Tiin - Tatt Tiin - Tiden Tiin-att - Tatt igjen, innhentet (har) Ti-ne - (har) Tatt ned Tinnil - hhv Øverste og nederste tråden på et fiskegarn, den øverste utstyrt med flyteelementer, den underste utstyrt med søkker Tjuv-kjend - Å (urettmessig) bli beskylt for tyveri Tok ått - Dro avgårde i full fart ToLa - Tordenværet ToLskreill - Tordenskrall (hu ær) Tongbrukt - Beskrivende utrykk på stor dame TorpEvotter, TorpEpølse, TorpEskogen, TorpEåsen; TorpEjinter, TorpEklinning. Dette er eksempler på ord som mange ikke klarer å forstå at man skal skrive med E istedet for a, som mange IKKEtorpinger gjør. eks TorpAvotter, det skjærer i mine øyrer noe så fælt at jeg blir hali kLein ta di. Kjære vakre vene, husk å bruk E i stedet for A. På forhånd takk Trast - Snart Trast i trøy-yln - Uansett/For en hver pris/I mot alle gode råd Trast ittno før tili ! - Jammen på tide Trebrætting - Gammel stor tusenlapp Trefs - Trives Treheinnt - Trehendt Trehøgden - 3.etg/loftet Trehønete - TOTALT uten praktisk sans Treinger - Trangre Treprupp - Løsammunisjon med kule laget av tre (kulen går i oppløsning umiddelbart etter avfyring) Trepæller - Flaske på 0,75 liter Trevdes kLeint - Trivdes dårlig TrevLe åver - Handfare, kjenne etter med hendene Trevvli - Trivelig Trevvligt - Trivelig Tromm - Stikkrenne/rør under veien Trudde - Trodde Tru-sjyllug - Troskyldig Træfft - Trakt Træfft - Truffet Trætt - Tredt (nålen) TræLer mæ di - Jobber på, selv om det er vanskelig TræLsamt - Vanskelig Trøtin - Opphovnet Trøyll - Troll Trøyllkattspy - "Spytt" på et gresstrå forårsaket av et innsekt Trøyllsleik - Munnsår Trøyln-ivel - "Langtvekkistan" Til helsike Trøytt - Trøtt Trång - Trang Tråppstæns - Trappe-repos Tråsykkel - Sykkel Tråttne i - Vokse, trutne Tråtte opp - Hovne opp Tubbe - Tue Tuffel - Poteter Tufsete - Å ikke være helt i form Tugge - En mildt sagt uappetittlig dame TukkLe - Å være trehendt TukkLe - Å bruke hendene/Handfare Tullpikk - Tullebukk Tupp - Være fornærmet Tuppe hemmat - Gikk hjem pga stor fornærmelse Tuppin - Liten og knølete Tuppint - Lite og knølete Turæl - Å være (litt for) glad i det sterke Turu - Tvare, treinstrument laget av toppen på et lite tre, laget for å røre i grauten Tuttersam - Ikke være helt i form/trenger trøst Tvag - Flytende avfallsprodukt fra magen på dyret ku,tradisjonelt oppebevart i underetasjen under rommet som dyret ku, bor i. Tvel-te - Tvilte Tvi-hoko - Dobbelthake TvitåLong - Tvekjønnet person Ty - Gemytt Tyfse - Jente Typpær - Tyttebær Tysst - Tørst Tyt - Tyter Tæ - Til Tæ barsatt - Tilbake TæjoLd - Tilgjort Tæk - Tar Tæk bort før hænnom - Erobrer en annens kjæreste Tækkje - Tekking av tak Tæ-kømmin - Født TæLde - Teljet med øks TæLj - Talg Tæll - Til Tællbu - Tilbud Tællhøyll - Tilhold TælljoLd - Tilgjort, uekte Tæmja - Temme TænngaL - Tennene, gebiss Tænnlægærn - Tannlegen Tæom - Tærne TÆLLKNIVBOKSTAVER - STORE BOKSTAVER Tæser - Sko, fortrinnsvis sko som er utgått eller bare norn fille sandaler Tæ-stæs - Være til stede, være hjemme (fækk) Tæven (ta) - (fikk) Ferten (av) Tøggin - Tygd Tøggin - Helt utkjørt, helt tom TøLde (itte) - Turte (ikke) Tømde (sæg) - Tømte (seg) Fjernet avføring fra tarmen sin Tørja - Tøre (blir) Tørkesen - Kommer til å tørke Tørrbraut (sæg) - Brakk seg uten å greie å få maveinnholdet opp i dagslys Tøsonge - Jentunge Tøyggde - Tøyde Tågg - Tygde TåLv - 12 Tåmmom - Tømmene Tåmmås-finger - Tommel Før du læs leinger i einngonng, kæn du kose dæg mæ a`Johnny. www.youtube.com/watch?v=Zei2KoHtT1Q¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ U - Også ( f eks: Je u - jeg også) U-fyse - Jævlig person Ufør-varnes - Uten å ville det/Tilfeldig (reise) Ugg - Reise bust Uggin - Kald, uggen (vara) Uggin - Uappetittlig, ukoselig, utrivlig person Uhoga - Det motsatte av å være hoga. Altså betyr uhoga: har ikke lyst, vil ikke Ujyllug - Ugyldig Ujyllug (brukt om dyr) - Steril U-jæL - Uvane Ulik i kjæfta - Være stygg mot, mobbe Ulik-heti - Noe som ikke har verdi, ubetydlighetet, bare noe fanteri U-svulitin - Mett(!) Unaug - Utolmodig, stresset Unnboxe - Under benklær Unners - Undres Unners-ing - Undring/masse spørsmål Unnlækting - Tak lekter Unnst - Underst Unnstakk - Underskjørt Unnsto - Oppdaget, forsto U-rodd - Forstyrret, fikk ikke være i fred U-rån - I all uråd U-stænn - I ustand U-sæl - Atal Uta - Foruten Uta - Utenfor, på yttersiden Uta-før - utenfor Utanpåfrakk - Ytterfrakk Utanpåjakke - Ytterjakke U-tarme - Sliten Ut-aver - Utover Utdøydd - Utdødd Utgådde (skor) - Utgåtte (sko) Utmæ - Ute ved ( f.eks Gunfossa) Utnom - På yttersiden, bom Utnom intet - Kommer ikke på tale, helt uaktuelt, går ikke an U-trevli - Ukoselig U-trætninger - Ærend/Ting som skal gjøres U-trætte - Har gjort Utsvinga - Yttersvingen Utsvævd - Utsovd Utsynning - Utvendig panel ut-ur - Ut av U-ty - U tøy U-tæmja - Utemmet, vill ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ V - Ved til å brenne. V - Ved siden av Vabbe - Va i snøen Vabbin - Ukjekk (se også Siræve) Vadde (over bækka ætter vatten) - Vadet (over bekken etter vann) Vafle (tæ hænnom) - Slo, dasket (til ham) Vakjin - Våken (frampå) Valgi - Avgi stemme, stemmelokalet Vaksi - Voksent VaLheint - Fryse på hendene VaLt - Varmt VaLt - (ble) Valgt Valt - Fallt overende Var (heme) - Vær (hjemme) (ha på) Varastyr - Ha i bakhånd, i reserve Vara ætter væga - Ferdes langs veien Vara ætter væLn - Samle seg jordisk gods og gull ( være grådig) Varme - Bål/ild Va-rt - Varmt Vart vari - Oppdaget, fikk se Vart vissa nåkk! - Ble i overkant mye VassboL - Kilde med mye vann Vassfis - Det man er når man ikke greide å ta en eneste fisk til fange Vasskjæmmt - Når man har kammet håret med vann, for å få det til å ligge bra VasskæLv - "Pose" med fostervann som kommer i forkant av kalven under fødsel Vaugge - Vogge Vaulla - Vollen, Jordet Vaunn - Jordrotte VavLe - Snakket utydelig, rørte Vea-la-i - Vedstablen Vearom - "hullet" i en øks, der skafter skal være Vea-sji-in - Vedtreet Veastrange - Tørket og kvistet lite tre, beregnet til ved (håkken) Veill (dæ) - (hvem) har skylden for det Veing - Vinge Veinne - Selge Veinne i pe-eing - Selge og motta cash Veire (på ei fille) - Surre på en fille(bandasje) Veit ta `n ær tæ - Får virkelig kjenne man er i live! /møte motgang Veite - Drenere vekk overflatevann Veiv - Sveiv Veiv (runt deg) - slå rundt deg Vekk - Refregn, vers Vengom - Vingene Ve-o - Treverk Vest-torpingen - En av verdens mest heldige Ve-taLa (f.eks: om å jøra dæ) - Blitt snakket med (om å gjøre det)Fått "ordre" Vettlaust - Hinsides enhver fornuft Vidde (ut) - Utvidet(et klesplagg) Vifurug - Farte vidt omkring, motsatt av å bare tråkke rundt hjemme Vi i vengom - Å ta mye plass, være ubeskjeden VikLe åkkLe - Vrikke anklen Viktiprupp - Viktigper Vilja - Villet Viku - Uke Vikua si - Mensen Vikun - Uka Vikus-bænn - Bind Vingstra - Venstrehånden Vine (høna) - Det som hanen utfører oppe på høna Vint (du dæ?) - Rekker (du det?) Vinøygd - Skjeløyd Vi-opin - På vidt gap, vidåpen Viseste - For det meste/mesteparten av tiden (på) Visk og våge - På lykke og fromme, sjansespill (noe) Vislig - (noe) Bra, godt, svært, alltid sagt med ironi! Vissa - Visseste Vissa nåkk - I meste laget, i overkant Vissom dæ atte dæ - Dersom hvis såfremt i fall Visst hæll gæLi - (er det) Bra eller dårlig Viu - Vier(busk) Viuhærkj - Vidjspenning Vi-ått - Vidde, stort areal (på) Viåtten - Helt på jordet, på viddene Voks - Vokste VoLete - Knudrete. kulete Vomme (fisk) - Fjerne innvollene (vara) Vomme - Å ha diger mage Vones (dæ) - Tror/håper (det) Vonnliels - Å ha det vondt, Stort ubehag Vonoms - Straks Væg - Veier (seg) Væg - Vei Væga (sæg) - Veie (seg) Væga - Veien Vægalei - Der som veien skal være, eller anlegges (tæ) Vægas - (til) Veies Væks - Vokser VæL - Velger VæL (my) - Litt mye, i overkant VæL (vænn ve) - Vel (vant til) i VæLas-rike - i Verdens rike, men i alle dager VæLd - Valgt VæLja - Velge VæLjøranes - Å være nøyaktig, å gjøre fint arbeide Vægasjell - Avkjørsel, veikryss Vækja (tråstsnurur) - Passe på, sjekke (trost snarer) VæLde - Valgte Vælle - Vesle VæLlåte - Ros, godord VæLså - I overkant mye Væmmli (gått) - Veldig (godt), Vænn - Kresen Vænn (i lotto) - Vant (i lotto) Vænner - Liker ikke, skal ikke ha Vænnlæpa - Kresen type Vænnpostgræft - Grøften der vannledningen går Vænnt - Vant Vænnt - Rakk Værkjefinger - Verkefinger Værp - Verper Værs-steii - Verkstedet Værs-ste - Verksted Vænnskjær - Spissmus Vænnul - Et fange med høy Vænn ve - Vant med Værme (sæg) - Varme (seg) Værme - Råk i isen pga varmere vann Væta - Vite Væta ta - Vite om Væte - Vann, nedbør, regn Vætt (sæg) - Pisset i buksa, blitt våt Vøgin - Veid VøL - Bry seg om, enser VøLin - Enst, brytt seg om Vølti - (har) Veltet Vønni - Vunnet Vøri - Vært Vørju - Gjenstand til å verge seg med, mot en fare. Vørkje - Ingrediens/emne Vørpi - Verpet Vøvi - Vevd Våg - Vektstang, brekkstang Våge - Vedde ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤4 Ybbin - Kranglete Y-yderst (lite) - Ytterst lite YLin - Sint, grinete Ynge - Navn på det katten gjør når den får unger Yt - Skyv, dytt Yten - Overflaten Ytst - Ytterst Yxne - Betegnelse på kuas sexlyst ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Æchle - Har tenkt seg til, esle Æchle att - Latt det være igjen ÆffLe - Erte, tirre, rive kjeft Æfftan - Aftenen Æftasleite - Aftenstid Æk - Aker Æksler - Skuldre ÆL (jymitt) - Girer seg opp, opparbeider seg raseri ÆLja - Ale opp Æller - Alder Æller - Aller (helst) Æller - Aldri Æller så-ølit - Ganske mye, en god del ÆLner - Alen (flertall av alen( ca 62cm)) ÆLning - Avkom Æ mæ, a ma! - Ironisk kommentar om en som ikke deltar Æn - Man Ænn-a - Anden ( feks Ænn-a fLaut gått , altså fuglen and) Ænna - Annet ( feks Hå ænna sku je jøra ) Ænna - Enda ( feks Ænna dæ snart var jord målte å finne ) Ænna - Annen ( feks Ein ænna gong ) Ænbo - Verktøy, hjelpemidler Ænføttes - Ligge 2 stk i samme seng med fot mot hode Ænni - Annet Ænnihår - Annenhver Ænpustin - Anpusten Ænser (ittno) - Rører ingenting Ænterert - Stresset/oppgiret (mæn) Æn-æn - (med) Hverandre ÆppeLgrofst - Potetopptaking ÆppLe - Potet ÆppLe - Eple Ær-akte - Akte og ære Ær prikkete i huggui - Har fregner i ansiktet Ær på suLom - Er oppe Ær-a røtin? - Er hun lat? Ærføri - Erfart Æra - Er hun Ærn - Er man/ er han Ærn drepin - Er han drept Ærn-e - Ærendet Ærnsless - Annerledes Æs - Eser Æt mæg - Irriterer meg Æta - Spise Ætterreinning - Simpleste sort HB Æ-æn - 2. (andre) Æ-æn tarsji-in - Andre etasjen ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Øchlom - Være fraværende mentalt Øft - Øverst ØL - Varme ØLbågå - Albue ØLbågå åverslag - Røft overslag, Løslig beregnet ØLder - Busken Or ØLe opp- Gire opp, engasjere seg ØLjar - Avgir varme Ølit - Littegrann ØLrøyk - Varmedis ØLtut - Ventilasjonsrør av tre, til å fjerne varme fra feks fjøs ØLversli - Alvorlig Ønsje - Ønske Øranes lite - Litte grann, bittelitt Øringer - Mynter med verdi under 1 krone, stort sett kopper mynter Ørnste - Ønsket (meg) Ørter - Tygger drøv Øsche - Liten eske, boks Øye - Øde Øykje - Øke Øykjen - Hestene ØyrdobLer - Øredobber ØyrkLukker - Hørselvern Øyri - Øret ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ ÅkkLe - Ankel ÅLrætte (sæg) - Våkne oppfor alvor Åntlig - Ordentlig (eit) Åspelauv - Et blad av treet osp Åtfar - Oppførsel (går) Ått - Faller (går) Ått ( henner) - (hva) Skjer (med henne) (har) Ått - (har) Eid Åtte - Eide Åtte heme - Hadde hjem / bodde (gikk) Ått'a OLa - (gikk) til Ola (gikk) Ått'n Kari - (gikk) til Kari Åt-varar - Advarer Åva - Ovenfor (ta) Åverbikken - Falle overende Åv-fLos - Ha til overs, ha mer enn det er bruk for Å-vn - Ovnen
Noen tør å te fram at dom er glade i et kakestykkji, sjøL om det er mye kalorier i kakestykkjiom, som dæ er såpass tæ størrels på. Men hældivis ær dæ lite kremm i dæssi kakestykkji-i.
|
|
|
|
Dætta var joddenmæg go kake, så om bLokoa mi ær storvølin så vil je nåkk kLæmme i mæg slutten ta kaken
|
|
|
Noen tør å te fram at dom er glade i et kakestykkji, sjøL om det er mye kalorier i kakestykkjiom, som dæ er såpass tæ størrels på. Men hældivis ær dæ lite kremm i dæssi kakestykkji-i.
Uttrykk, regler og ordtak mm BeinkLøyvd veo lyt dæ vara ått takflishøvling Beinstevægen ær nåkk raskre Bi mæ, a ve - Bli med, da vel BLir vel øksen sæg tæ grev Bynærn frå måråa, fårn før kvæln Bære å breinne råbjørk, hæll å vara vealaus Da fækk je spått mæg - Da fikk jeg en overhøvling Dele lusfoten - Dele likt den lille maten som er tilgjengelig Da tok je tæl å tvele på tia Da vart je ænte-rert - Da ble jeg stresset/oppgiret Den som kjæm førseint tæl måL, lyt supe kæll kåL Den som ær mæ på leiken lyt tåLe steiken Dom har vøri i kastlag mænæn før, dom! Dom høvde gått attåt`n æn Dom som har u-kom-fe-merte onger, skar itte jøra faligste arbom Dom som sier at dom ær domme dom ær domme dom Dom væx fort tæll, ændres onger. Du er hældig du, som har kongen tæ mobro Du får taLa ått`a, du som kjinner att`n. Å kjinner du itte att`n, får du taLa ått`a læll Du høyll dæg ve tælte?!
Du veit du har vørti gammæl, nå du er åftre på appoteki hæl på poli ! Dæ bLir som`n jør dæ! Dæ er eilste bokka som har stiveste haunna Dæ ær ei stygg jæL å fæntegå Dæ førændrer sagen, sa mæn, hæn skar i spiker Dæ får stå si prøve. Dæ går hå dæ kænn! Dæ har heinnt atte je har vøri så dænn omm å læ, atte je itte har vøri kar om å høyllt mæg. Dæ heinner auga ær større hæll vomma, sa mæn, hæn årke itte æta opp ælt hæn hadde hattpå ått sæg Dæ betyr ulykke hvis`n ser linerla rett i bringa, fysste gongen`n sera om vårn Dæ kænn je ællerivæLn teinkje mæg!! Dæ let itte i huggui, hæll ræven, på`n Dæ lufter gammæl ongkar ta hænnom Dæ lyt non bLi sækken, u Dæ såg ut som dæ var kaste ein nava mæ teinner boLi kjæften på hænnom. (Et yndet objekt for vår moderne tids reguleringstannleger) Dæ såg ut som om hæn gikk å bar egg i våttom sine Dæ var storkuLa, som dæ dær såg ut! Dæ va så hålt atte je jikk ått no væmmli, så je vikLe åkkLe, å slo øLbågån neri gædden, så beigge tråttne opp no væmmli. Dæ var så kukkenes, sa kjæringa, hu sku sea trykkenes Dæ ær ei ti ongdommen rasar, og dæ ær støtt! Dæ ær fLere fLækkete bikkjer, hæll præstbikkja Dæ ær lett å lyge nån ær langt hemmanfrå Dæ ær lett å æLja ændres onger Dæ ær mange slags galskap! Dæ ær my, om dæ ær ittno, u. Dæ ær no i ælle gaLom Dæ ær nåkk no mæ vetti !! Dæ ær reine bytingen,dæ! Dæ ær smemærra og skomakarongom som går skolause Dæ ær visst om å jøra å få tett sæg fram, ser dæ ut før! Dæ ær øyrer på små gryter u ! Dæ regner bLalause tæLkniver uta skaft Dæ va ein pen einne!! - Ironisk ment, når noen har gjort noe dumt Dæ va jammen kuLa ! - Det var voldsomt/ store greier/ ikke til å spøke med Dæ var så kalt, at dæ svei som varme Dær sern vette i husmænnsongom! Dætta var itte rare jessboa! Dætta var jadde mæg lett-teinte peeing, sa mæn, hæn heinte fysste barnetrygda Dætta var jadden-mæg eit pent åtfar!! Dætti var itte lange hæfta Dættine fore`hær kjæm nå itte tæ å bLi tørkesen i æll dæssi væten som skar løta vara hali støtt. Ein hæLv kæLv låg i æLven å fLaut på ein sæLapinne Ein stør, deinn stikk`n oppi ræva på den som bære, græv å spør Ein ta tingom onga morodde sæg mæ i gammeLdågåværn, var å ta svåvæln ta fyrstikker. Den vart så stappe inn i ein salongriffelpatron, som vart klæmt flat i einna. Derætter vart patron lagt på ein stein. Så tok`n ein hammar å slo tæll patrona ælt`n årke.Dætti fårårsake ein liten æksplosjon, og dæ smæll som eit børsskøtt. Dætti var mæst før små onger - Dom store onga brukte kragpatroner, som gav eit my kollosalre Smeill. Ei go gammæl TorpejæL ær å kaste limen (se Lime under dialektord i Torpa på www.kjenshaugmyra.net hvis du er usikker på hå limen betyr), etter folk som dræg på fisjing. Samtidig skulle det også sputtes etter fiskerne. Dette skulle sikre stor fiskefangst. Ei kLein kjæring kæn ji ut mæ sje, dæ ein mænn kæn ta inn (tjene) mæ spa-a Framm å tæbarsj ær like langt Feill som bokkemøkk Feill som varm drit i nysnøøa Fel itte vett, men dæ skar nåkk itte gåan å bruke dæ, ama Fort jort å æLja ændres onger Framm å tæbars ær like langt Fyrsj-skamme-skjinn før no svinri Fysst trudde je at dæ var bror din, så trudde je dæ var du. Nå ser je at dæ itte ær non ta dikk Fækk visst lufte ut stakke-feset FæLt at ein fænt skar ha så my! Før å væta hån skar hæn, så lytn væta hån kjæm ifrå Gjorde dæ på litt unner null komma ittno Gå mæ kLuften - Gå og prøve å finne vann ved hjelp av en V-formet kvist Går opp å ne, som nysilt mjøLk i en kattonge Gått å itte ha no mæ di; sa mæn, hæn sto å såg på onga sine sløss Hali like gæLi som å mige i motvind Hu drog ræva som ei fuL kjætte Hu for att å fram som ei forture veggelus. Hu låg dær som ei kvæLd åfLøy Hu sto dær å trådde som ei kæLv-kLein ku Hu var jadde mæg gått i stænn Hu vørde itte pe-eing - Hun brukte penger som gress. Hu æ nåkk itte så borte, nå dæ jelt i stikka. Hvis je liver å har hælsa, skar je jøra dæ ått dæg tæ såmmåra att Hvis kværvilvi-in går motbakka, blir dæ fortsatt godt vær, Hvis `n går mæbakke ær govære snart over Hvis somme visste hå somme sa om somme, så var somme itte så blie på somme, som somme ær på somme Hæn fLaut som eit bryne Hæn har visst fått kam i håri! Hæn har æller ænnst non ting, innomhus Hæn jikk som n sku ha svøLt eitt spett Hæn lyt kLæ sæg ætter graderståkka, å itte ætter kalendra Hæn lyt NO, prøve Hæn er lik bikkjen på Vik, som ingen er lik Hæn Sjur U-tukte jør som`n vil Hæn sjønner itte peeing Hæn skafte sæg ælldeles gæLin Hæn skaLv som eit åspelauv Hæn sku trast i trøy-yln ha løta jort dæ! - Han skulle uansett ha gjort det! Hæn spør itte om præsten har bok! Hæn sto dær bære å re-ek utur sæg no ulikhet Hæn tok sæg tæll å leigge opp no ve Hæn var kavanes omkømmin Hæn var vii i veingom - Han tok mye plass/egoistisk Hæn veit itte hån har, før dæ ær borte Hæn vøL ingen tingen, hænn Hæn ær itte go å skubbe sæg på Hæn åtte itte skamm Hænn skar di a?/Di skar hænn a?/Hå skar di utpå a?/Di skaføLno a?/Æ di ha tengt dikk utpå di a? Skar di bort, hæll? Di skar utpå før no, a?- Noen eksempler på setningen: Hvor skal dere? Hær var dæ ei ællvåli viått- Her var det litt av en vidått Hørt dæ føre sæg - Når noen (ofte barn) sier opp noe de har hørt Håa var ei kvart lang - Gresset var ca 15cm høyt Håkken har eiga der? - Hvem er grunneier der? Håkken sku ha trutt dæ om hænnom! Håkken skar byne? Hå du ær før einn, a? Hå ær dæ som går ta hænnom, a? Hå lang n ær, lyt n tøye sæg. Hå stutt n ær, lyt n bøye sæg Hå var dæ som jikk-ått'n? Hvorfor oppførte hun seg sånn?? Hår jør som hår vil. Håssen har dæ vøri å vøri i utlænnom,a? Håssen står dæ tæll mæ gamLa? - Når man spør om hvordan en mann har det, og det er dama som får spørsmålet Håssen står dæ tæll mæ gammærn?- Når man spør om hvordan en dame har det, og det er manen som får spørsmålet Har gammærn dæ bra? - Når man spør om hvordan en mann har det, og det er mannen som får spørsmålet Har gamLa dæ bra? - Når man spør om hvordan en dame har det, og det er mannen som får spørsmålet I hauggende tan - I full fart I heilskafte værn - I alle dager! I jeskens-da-ar - I alle dager! Inga mærkje, dæ ær mærkje dæ u Inga nyheter, ær goe nyheter Itte lange hæfta å kvile, sa mæn, hæn hadde vørti matlaus Ittno før gått dæg! - Å få som man fortjener I værns rike - I verdens rike/ i alle dager Ja; joggu SA JE dæ. Jada, je skar stryke ått`n mor å a far i sta Ja, du råkkte gLåtten i år,u du!, mæ å få tørke fore, nere. Men je måtte hærsa. Ja, du ær sjøLve knuppen....på dasslåkki. Jasså, du ær på suLom Je fækk svæft ongen - Jeg fikk barnet til å sove Je fæns ått'n - Jeg ble forskrekket over hennes dårlige helsetilstand Je greier itte! Før je har støtt vøri heme håss`n mor å eti kjøttkaker på gaffel! Je har li på nisten,å hauggi kubb i ein hæLtkjaug jæmdøger,je nå. Je kjonte åkkLe mitt da je stufte hærslykkje. Je krysser itte møkk såleingi je drit sjøl!! Je trudde itte dæ fæns båtten i hænnom Je trur dæ ær laust ælt som hær ær, je! Je tæk itte i møkk, føruta greip; sa mæn Je stufte førjoLade mæg på slette gåLvi! Je ær ikke kar om å få dæ tæll Je ær itte sjyllug non no! Je ær mætt, men je ær itte stinn ænda! Jikk atti di - Møtte uventet motstand/ fikk som fortjent/ møtte seg selv i døra Jikk like sakte som ei lus som krek på ein kjyrukvåst Jodde-mæg var dæ kula tæ traffikk a Jør mæg itte ei fille - Helt uten betydning KattkLine og kjæringpine Kaulle maur, å dra tæ vægas Kjøp,kjøp sa kjuklingen, å hakke mor si i ræva KLeint høyvær, sa mæn, dæ reigne på fjoLe vikua. Kømmi tæ ås-an - Kommet seg skikkelig langt opp i en ås Langt dit, sa mæn, hæn skaut på må-ån Lauvvet ær som musøyrer (da kan fiskesesongen starte) Lett før mætt mænn å spå faste Lett i ræven - å være lettet. F eks når man går ut fra tannlegen etter at man har fått beskjeden: NULL HULL.
Ligg borte, som kuua om såmmårn
Liggi på nisten - Jobbreatert ovenatting med medbrakt mat
Like gæLin på ein dram, som jeita er på me-g
Like vanskli som å tørke sæg i ræven mæ øLbågåa
Lyg sæg itte tæll - Ser med en gang hvordan ståa er
Menn i heilskafte værn - Men i alle dager/ men i all verden
Morosamgutten frå stussligstuggun
N`ska itte spøkje mæ huLdæLn!
Neaver lænnom hær - Nedover i Europa (og resten av verden også!)
Nei, dæ eig je itte stu-un tæ å jøra ått dæg
Nei, nå har je vørti lei di
Nemmen, dæ ær da bære å mige på vasken, så du slæpp å ut i kjøLden
Nemst ræven - Være nesten så dårlig som det går an
No fæntri å drite på draget
No støtt, å no gæLi lyt dæ vara
Noe : Definisjon, Æn tæk ei hæLv muddefitte å koker i sju vatten, og dæ som fLyt oppå sjuende vattne, dæ er, Noe.
Nytter itte å truge tæ sæg høyvær
Nå har vi slift, kvillt, brynt, så nå lyt vi tæ-att
Nå kæn du peke lang nasa ått hænnom, nå
Nå ær je hæLv-svultin - Brukes når man er kjempesulten
O purke æ itte ætanes
Ongom ått ændre bLir fort store
Oppå sala - Oppe på det store rommet i 2etg, på gml gårdsbygning
På ein måte å sålesna
På sæg sjøL, kjinnern ændre
Runn i ræven som ein vællers
Ræva ta ittno - Et TOTALT unyttig eksemplar av menneskeheten
Seint kåmm`n
Tili jikk`n
Svænske var`n
F#### fikk`n Sa jinta
Sik, sa mæn, hæn fisje åbbår
Sitt itte fast i feit-en - Uttrykk brukt om en mager person
Skarn finne vatten, lyt`n gå mæ kLuften
Sku henges opp ætter auglokkom, å tuktes tæ å bLonke
Slækter itte utur - Er som de fleste andre i den slekten
Sjå ut som ei muggete kromme - Å ha dårlig, lys skjeggvekst
Spøkjer før eit avbrøti rævhøL
Støtt lett å førtæLja håssen ændre skar jøra no, værre å jøra dæ sjøl Står dæ om så væmmli fært mæ dæg, a? - Har du det så travelt, da?
Svart var`n kvit. Framma var`n bak, å i uksa varn som ein skælle, også hadde to fLækkete føtter, og ein bakfot
Syver Sørensen satt synna Søre Synnsætra, sydde sammen sine søtten sunne salt sekker
Sæg om, hå my je ær sjyllug dæg, nå - Si fra om hvor mye jeg skylder deg, nå.
Såmmå mæ di
Ta hå mange du vil, Ta to!
Ta mange styggfalige ting med varsel snarlig ulykke (stort sett dauve) var no ta di værste hvis to personer uta å væta om-n`æn uførvarnes kom tæll å ta likt i døravri-iln i frå hår si si-ie. Hellesna så var dæ væmmli skummelt hvis to ting tælfeldigvis sku kåmmå tæ å bLi liggin i kors, f.eks kniv å gaffel nån dækte på boLi.
Tjuvrætten, dæ er rætt dæ u
Trast ittno før tili - Jammen meg på tide
Trast i trøyln sku dæ løta jørast vonoms!
Uksen rei på kuun - Oksen red (bedekket) på kuen
Ull å smør i ei ørsje
Uta no innom kjæften.. - Vært foruten mat i..
Var bak-lydd som ei gammal harabikkje
Var i ei skaudd - Var i høy grad påvirket av alkoholholdig drikke
Var itte veinten, dæ ama
Vara oppe i di - Være høyt på strå/ spise kirsebær med de store
Vara ætter væLn - Å ha stor interesse for å samle gods og gull
Vi lær dæ stå tæll!
Æ itte kar om å få dæ tæll - Greier ikke å få det til
Ælt som itte brukes, før-feill
Ælt ær gått før den som ær svultin
Æn har itte mer moro, hæll`n gjør mæ sæg sjøL
Æn Hæ ær på Toten å gjæLer
Æn kæn drite i eine hænna, og ønsje i den ændre, så kæn n sjå håfferei dæ vart mæst i
Æn sku ta den ein å slå den ændre så den tre-a trille
Æn spør itte om præsten har bok
Æn ær itte vaksin før dæ lugger nån tørker sæg i ræven
Ær dæ itte de eine, så ær dæ de ændre, sa jinta- hu bLødde nasabLo
Ær dæ visst hæll gæli - Er det bra eller dårlig?
Ær itte lett å bite sammen te-ein, nå begge ær nea
Ær itte lett å høylle dæ som`n itte høyll i heinnom
Ær itte lett å stoLe på mågåfølelsen sin, nån har dretoa
Ær itte ælle dæ ær ræv-vomm i, a ma
Ær nåkk litt om å jøra mæ vetti
Ær sauven fLøgin? - Er sauene blitt befruktet?
Ær som regel dei støsste som jir minst!
Ærn bydd, så ærn sjenkt!
Ærn omsæg, å før sæg, så fårn i sæg, å mæ sæg
Æt nå, æt tæ di drit på dikk, dæ ær dikk væL unt.
ØLbågå-støyt, og einkjemænnsorg, varar omtrent like lengi
Å, dæ kæn umuli i værn jella mæg, dæ ama
Å dæ va nå som bære trøyln
Å gå bikkje - Være underdanig
Her ser vi prøvenummeret av avisa Torpingen, som kom ut i Torpa(så klart) i perioden 1881/1884. I 1884 ble bladet lagt ned, da det skyldte trykkeriet 109 kr. ( Det innbetalte redaktøren av egen lomme!) "Torpingen udkommer iTorpen hver 14de dag og koster kr.1,10. For udenbygdsboende med postporto kr. 1,30 for året. Ekspeditionen er i Folkvang, Torpen."
Var kanskje ikke så rart at det ikke ble noe overskuddsforetagende! Flere utdrag fra bladene er tilgjengelig under"Vriing ta verbom"
Her ser vi prøvenummeret av avisa Torpingen, som kom ut i Torpa(så klart) i perioden 1881/1884. I 1884 ble bladet lagt ned, da det skyldte trykkeriet 109 kr. ( Det innbetalte redaktøren av egen lomme!) "Torpingen udkommer iTorpen hver 14de dag og koster kr.1,10. For udenbygdsboende med postporto kr. 1,30 for året. Ekspeditionen er i Folkvang, Torpen."
Var kanskje ikke så rart at det ikke ble noe overskuddsforetagende! Flere utdrag fra bladene er tilgjengelig under"Vriing ta verbom"
Innkømmne oL, itte alfabetiserde Huggu-jæL - Hodepute / Hodeende i senga Kvamne- Kvelt /ikke få puste a ma - Skjønner du, brukes i slutten av setninger (ganske ofte) ToL-vær - Torden Vikke åkkle - Vrikke anklen Sjåmete - Uklar Hiten-tæs - Hittil Kjont (seg) - Skadet (seg) Hokoa - Haken Døtti tur - Fallt ut FæLer - (fot)spor Nakjin åva-beltes - Bar overkropp Hosor - Strømper Ludder - Raggsokker Bån-am - Barnepike Jømme å finne att - leke gjemsel BoL-ong - Bolen på strikketøy Kaku-skæLk - Brødskalk Væga-schell - Veikryss Skjæfte - stor vannøse Skjæfte - Sette skaft på f.eks øks HæL-tækkje - Dårlig hus / skråtak Væmmlig - Veldig Tann-gaL - Tannrekke/gebiss ØL-røyk - Varmedis ØL-e (opp) - Erte opp/gire opp Heur-sko (hål-sko/hauL-sko?) - glatte sko/skøyter Snællre - Prate/snakke borti Rædde - Prate Gutu - Krøttersti/ inngjerdet vei for husdyr Huggu-gæLin - Svimmel Krimfull - Forkjølet O - Når grisepurka har lyst på svinaktig god grise-sex, er hun O Meddstokk (Mænnstokk?) - "Kabel" Heint - Godt handlag Tre-heint - Dårlig handlag Tre-hønete - Klønete på alle måter Søktn - Hverdager Breske sæg - Briske seg Jeitete - Jålete Hæljeleite - I helgesvingen HæLjeskøtti - I helgesvingen Kveik - Kvikk / rask Raunna - Skorpen på en brødskive SkjæLin Gå til spille / til ingen nytte Fes-vørkje - Div mat som inneholder stoffer som skaper store mengder tarmgass. Vænnlæpa - Person som er vanskelig i matfatet, liker bare spesiell mat Tryten - Truten Vassfis - Når man ikke har greid å ta til fange noen fisk Æta - Spise Hæss (da) - Hvor (da) Kvæps - Veps Abraksli - Tungvint Stupe hærslykkje - Bråstopp/rundkast Illtrefs - Vantrives DuguL - Måltid ca midt på dagen Hå ner - Hvor lenge er det til / Når Ein hånn gongen - Noen ganger Ymse - Dette ordet er vel strengt tatt ikke noe dialektord, men som innsendt ord har jeg tatt det med. Førbønnin - Opptatt/ mye å gjøre Førbønnin - Å være forpliktet Vrangsjøles - Bakvendt, gjelder dans Branes - Det lille kottet som ofte ble laget til under ei trapp. Svega-in - Beskrivelse av person som er i stadiet mellom halv- og hel(møkk)full.
Sveillbrånå - Isbrann Tåppmåle' tæ trafikk- Uttrykk som tilsvarer : Det var toppen, det var det værste jeg har hørt.
Pellrikot / Pelrikot - Småved av f.eks kvist Ei skie kæn itte breinne, å ei kjæring kæn itte breinne. Dæ ær på moten på Toten å gå mæ blusen utanpå broken.
Slik KAN man se ut hvis man går nakjin åva-beltes.(man MÅ IKKE ha trillebår for å gå i bar overkropp)
Slik KAN man se ut hvis man går nakjin åva-beltes.(man MÅ IKKE ha trillebår for å gå i bar overkropp)
|
|
|
|
|
|
|